Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 245 (skann 247)

spenning. Enheter og måltall. Avlesning av skalaer. Arbeidsrutiner og sikkerhetsregler. Utføre og vurdere forsøk: Planlegge og gjennomføre undersøkelser både inne og ute. Vurdere usikkerhet i observasjoner og målinger. Generalisere og finne mønstre i observasjoner og målinger. Vurdere gyldigheten av resultater og slutninger. FRAMSTILLING OG OMFORMING AV DATA Informasjon og omfattende datamengder kan ofte omformes slik at meningsinnholdet trer klarere fram. Dette gjør en mye i naturfagene, og ofte også i andre fag, i forbrukerinformasjon, massemedier o.l. Det er viktig å kunne tilegne seg informasjon som presenteres på en slik måte, og det er viktig selv å kunne formidle data og ideer til andre ved slike metoder. Framstilling av informasjon ved hjelp av symboler blir stadig vanligere i vårt samfunn (kjemiske symboler, vaskeanvisninger, bruksanvisninger, varefakta, trafikksymboler osv.). I denne sammenhengen bør elevene kjenne ulike standardsymboler, enheter og forkortelser som i naturfagene brukes til å formidle informasjon på en knapp og konsis måte. Diagrammer: Grafer. Histogrammer. Sektordiagrammer. Tabeller Symboler: SI-enheter. Ulike standardsymboler og konvensjoner. Forbrukerinformasjon og varefakta. Varselmerking. VÅRT FYSISKE VERDENSBILDE Gjennom arbeidet med dette emnet skal elevene få kjennskap til universet. Naturvitenskapenes bilde av vår fysiske verden har alltid hatt stor betydning for forståelsen av vår plass på jorden. Det uendelig store og det uendelig lille, både i tid og rom, kan også gi rom for spekulasjon, fantasi og undring, noe som er viktig i all naturvitenskap. Temaet kan også belyse at vitenskapelige oppfatninger ikke er noe endelig og avsluttet, men at de er i vekst og utvikling, og at de ofte helt må revurderes. Solsystemet: Solen, månen og planetene. Solen som energikilde Klima og årstider på jorden. Ulike tidsregninger. Månefasene. Sol- og måneformørkelse. Kometer og meteoritter. Nordlys. Reiser i solsystemet vårt. Historisk utvikling av ideer. Universet utenfor solsystemet: Stjernebilder. Stjerner og galakser. Universets tilblivelse og utvikling. Stråling fra verdensrommet. Mikrokosmos: Partikkelmodell for faste stoffer, væsker og gasser. Mikroverdenen. Stråling fra atomer. Atomkjerneenergi, fisjon og fusjon. «Atomknusing» og nyere forskning. VÆR OG KLIMA Arbeidet med dette hovedemnet må hjelpe elevene til å forstå at det er nær sammenheng mellom klimatiske forhold og livsbetingelser. Faktorer som sollys, temperatur, vind og nedbør, og hvordan de varierer gjennom året, er bestemmende for hva slags planter og dyr som kan leve på ulike steder. Vi er opptatt av været fra dag til dag, siden det har betydning for vår egen utfoldelse i lek, arbeid og fritid. Det er derfor store muligheter for å lage naturfagundervisning med dette som utgangspunkt. Meteorologien forener kunnskaper og 245

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 245 skann 247

Siter