SKARD English

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 244 skann 246

likestillingshensyn tas alvorlig. Det er også viktig at en søker å stimulere guttenes interesse på de områdene der jentene tradisjonelt har vist større engasjement. Det er lettere å lære når undervisningen tar utgangspunkt i kjente situasjoner og konkret erfaring. Men ulik bakgrunn fører til at elevene bringer med seg svært ulik erfaring til skolen. I eksempelvalget bør en ta hensyn til det, slik at elevene i utgangspunktet stilles mest mulig likt. Eksperimenter og forsøk er det sentrale i naturvitenskapenes metoder. Der direkte observasjoner i naturen ikke strekker til, kan vi skape situasjoner der vi kan studere et saksforhold. Ofte har vi antakelser eller ideer som vi ønsker å undersøke holdbarheten av. Elevene må få anledning til selv å formulere og forfølge problemer med slike metoder. Det kan gjerne dreie seg om helt enkle problemer. Det viktige er at elevene venner seg til at de kan spørre naturen om svar. Dermed kan de få styrket troen på sine egne muligheter til å finne ut av problemer, og de vil forstå at i naturvitenskapen er det naturen selv som er den faglige autoriteten. I forbindelse med eksperimenter kan en også utvikle forståelsen for hvor viktig det er å kontrollere ulike variabler. Holdbarheten i generaliseringer og logiske slutninger må også vurderes kritisk. De: kan gjøres med enkle eksempler tilpasset elevenes modenhet. Elevene kan for eksempel i grupper diskutere hva de egentlig kan slutte ut fra sine observasjoner eller ut fra et forsøk. Observasjoner leder ikke av seg selv til ny kunnskap. De må ordnes og systematiseres, og en må finne fram til mønstre. Målet for vitenskapen er å komme fram til generelle trekk og lovmessigheter. Like viktig er det å få fram det motsatte forhold, at de observasjoner en gjør, er farget av det en på forhånd oppfatter som vesentlig ved et fenomen. En ny teori fører til at en ser på den samme virkeligheten med nye øyne. Dette kreative vekselspillet mellom idé og virkelighet, teori og erfaring står sentralt i vitenskapens utvikling. En må derfor unngå å framstille vitenskapen som rent logiske slutninger ut fra obervasjoner som oppfattes som objektive og uavhengige av teori. Hovedemner og delemner OBSERVASJONER OG FORSØK Innhenting av data gjennom observasjon og ved bruk av måleinstrumenter er sentralt i naturvitenskapene. Slike ferdigheter er også viktige i dagligliv og arbeidsliv. Måling og veiing med husholdningsapparater kommer naturlig inn her. I naturvitenskap må vi ofte systematisk innhente informasjon gjennom forsøk og eksperimenter, for senere å trekke slutninger ut fra dette. Denne arbeidsmåten bør brukes innenfor alle deler av naturfaget. Elevene må selv få anledning til å formulere problemer, som de så kan undersøke ved enkle forsøk. De må også kunne vurdere nøyaktigheten ved målinger og observasjoner, og de må vurdere om slutninger er fornuftige og gyldige. Observere: Registrering av likheter og ulikheter. Sortering og klassifisering. Bruk av bestemmelsesnøkler. Bruke måleinstrumenter og laboratorieutstyr: Praktisk bruk av måleapparater for masse, lengde, tid, kraft, trykk, temperatur, surhet, elektrisk strøm og 244
Skann 246 av Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 244». Versjon 2026-09-28. /planer/m87/m87-komplett/s/246/