Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 22 (skann 24)

utvides til å omfatte større og fjernere grupper. Elevene skal ikke bare lære om sitt eget hjemsted og sitt eget land, men om hele det verdenssamfunnet de er en del av. Ved å skape innsikt i menneskers liv og livsvilkår i andre deler av verden kan skolen hjelpe elevene til å se den gjensidige avhengigheten mellom landene, og til å verdsette betydningen av samarbeid mellom folk og nasjoner. Skolen må fremme forståelse for at det er nødvendig med felles innsats for å møte framtidens utfordringer. Derfor er det viktig at skolen legger vekt på å utvikle elevenes evne til å samarbeide og til å løse oppgaver i fellesskap. En realistisk orientering innebærer at elevene også får kunnskap om ulike konflikter og motsetninger i samfunnet og om årsakene til og mulige løsninger av dem. Kulturell sammenheng En stor del av de unges læring skjer utenfor skolen – i kontakt med foreldre, søsken og jevnaldrende, gjennom fritidsvirksomhet og påvirkning fra massemedier. Opplevelser og erfaringer fra miljøer utenfor skolen er med på å forme de unges innstilling til og atferd i skolen. Skolen må ta hensyn til og gjøre bruk av barns kultur, med samværsformer og uttrykksmåter som omfatter lek, språk, sang m.v. Barnekulturen er en ressurs i læringssammenheng, og er i særlig grad viktig i barns sosiale utvikling. Skolen får sine elever fra alle samfunnslag og fra ulike lokalsamfunn. Hjemmene kan være nokså ulike når det gjelder økonomisk og sosial status, sed og skikk, meninger og livssyn. Elevene kan derfor ha meget forskjellig erfaringsbakgrunn. Det er nødvendig at skolen tar hensyn til kulturelle og sosiale forskjeller. For elevenes trygghet, identitet og læring er det viktig at det er sammenheng mellom deres kulturbakgrunn og det kulturelle innhold som skolen skal formidle, og som arbeidet preges av. Skolen må derfor ta utgangspunkt i erfaringer barna har fra sitt oppvekstmiljø. Dermed vil det som læres i skolen, lettere kunne oppleves som meningsfylt og virkelighetsnært. Men dette betyr ikke at skolen kan eller skal formidle bare hjemme- eller lokalkulturen. Elevene må tidlig få lære å verdsette den felles norske kulturarven. I denne sammenheng bør også vårt forhold til de andre nordiske land trekkes inn. Men også minoritetskulturer må få sin plass i skolen. Samene står i en særstilling blant etniske minoriteter i vårt land. Samene har i særlig grad krav på at skolen i sin undervisning bygger på og tar hensyn til deres språk og kultur. I lokalmiljøer med sterkt innslag av samisk kultur har skolen et medansvar for å ta vare på samisk språk og samiske kulturtradisjoner. Jf. kapittel 5. Mange elever i skolen har flyttet hit fra andre land, og tilhører språklige minoriteter. Disse elevene gir oss muligheter til å lære andre kulturer og folkeslag å kjenne. Dette er en utfordring for skolen når det gjelder å virkeliggjøre idealene om åndsfrihet, toleranse og internasjonal forståelse. Skolen har ansvar for å tilrettelegge en undervisning som tar hensyn til ulike grupper i vårt samfunn, slik at det skapes språklig og kulturell sammenheng i barnas utvikling. Jf. kapittel 6. Den nye data- og medieteknologien kan få store konsekvenser for barns og unges læring og utvikling. Denne teknologien vil blant annet skape lettere tilgang på informasjon enn tidligere. Skolen må hjelpe elevene til å kunne 22

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 22 skann 24

Siter