Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 237 (skann 239)

Samfunnet og kunsten: Kunsten i Norge og verdenskunsten. Epoker og stilretninger i kunstens utvikling. Store kunstnere fra musikk, bildekunst, teater og film. Kulturinstitusjoner. Medieutvikling i framtiden: Kommunikasjon i verdenssamfunnet. Nye medier. Nasjonal og lokal kultur og internasjonal påvirkning. Mediemakt EUROPA I emnet skal en ta opp sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i Europa fra 1700-tallet og fram til i dag, med hovedvekt på tiden etter 1800. Det er også naturlig at elevene kort får gjennomgått de store historiske linjer fra de eldste tider og framover (jf. lærestoff lagt til orienteringsfag). Sentrale regioner og stater som har betydd mye for den historiske utviklingen i Europa, bør behandles. En må legge stor vekt på utviklingstrekk, fenomener og begivenheter som kan belyse forhold i Europa i dag. Utvikling og ekspansjon i Europa bør ses i sammenheng med utviklingen i det internasjonale samfunnet. I arbeidet med historie bør en søke å utvikle en fagkritisk holdning, slik at elevene prøver å vurdere det bildet av verden som blir presentert for dem. Emnet må gi elevene kunnskaper om utvalgte regioner og land i Europa. En må sikte mot at elevene tilegner seg grunnleggende kunnskaper om menneskers geografiske miljø. Bruk av kart og enkle modeller bør stå sentralt. Gjennom ulike måter å studere menneskers virkelighet på vil en kunne finne fram til årsaksforhold og sammenhenger som forklarer menneskers levekår og levemåte. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i regionen. Fra de eldste tider til 1700-tallet: Utviklingslinjer. Omdannelse og ekspansjon: Europa fra 1700-tallet til første verdenskrig. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonimakter. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til «den kalde krigen». Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkddannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system. VERDEN UTENFOR EUROPA Emnet skal gi elevene kunnskaper om verden utenfor Europa, om de ulike verdensdeler og et utvalg av land og regioner. Elevene bør lære å finne fram til årsaksforhold, naturgitte og menneskeskapte, som kan forklare og gi forståelse for de store variasjoner i geografiske miljøer, i menneskers levekår og levemåte. Arbeid med kart bør stå sentralt. Behandlingen av regionene bør få en historisk forankring. En bør legge stor vekt på aktuelle samfunnsforhold. Stoffutvalget må tilpasses særtrekk i de ulike regionene. Elevene må få kunnskaper om ulike kulturer og det kulturelle mangfold som preger verdenssamfunnet. Et sentralt mål er å gi elevene kunnskaper om utviklingslandene. En må belyse fattigdomsproblemene i verden, med utgangspunkt i både fattige og rike lands situasjon og utvikling. Den gjensidige avhengigheten mellom landene bør ses i historisk sammenheng. Arbeidet med hovedemnet må bidra til å utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen kulturbakgrunn, og forståelse 237

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 237 skann 239

Funn på siden 3

Siter