Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 238 (skann 240)

for mennesker fra andre kulturer som bosetter seg i vårt eget land og i vårt eget lokalsamfunn. Stoff fra de ulike delemnene bør kombineres i undervisningen. Kulturmøter og kulturområder: Historisk utvikling – oppdagelser, inn- og utvandring, kontakt mellom folkeslag. Dagens situasjon – etniske grupper. Kulturer, identitet og konflikter. Minoriteter. Rasisme. Innvandrere. Regioner: Et representativt utvalg av land i Sørøst-Asia, Afrika og Latin-Amerika. Nord-Amerika. Australia. Sovjetunionen. Kina. Japan. India. Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer. ANDRE RELIGIONER OG LIVSSYN Arbeidet med emnet skal gi elevene kunnskaper om andre religioner og livssyn. Elevene må bli klar over hva en religion er, og hva det vil si å ha et livssyn, og de må få innsikt i den betydning livssynet har for enkeltmennesket. Religion som kultur- og samfunnsfaktor i ulike deler av verden bør i særlig grad belyses. Utfordringene i det flerkulturelle samfunnet, der ulike religioner og livssyn er representert, vil være et sentralt tema. Minoritetenes situasjon i denne forbindelse bør behandles, særlig med henblikk på innvandrerne i vårt eget land. Hva toleranse og åndsfrihet innebærer, og hvordan vi kan vise dette i praksis, vil være et viktig spørsmål. Undervisningen må bidra til å lære elevene å forstå og respektere ulike oppfatninger i livssynsspørsmål. Emnet bør ses i nær sammenheng med hovedemnet verden utenfor Europa, fordi kunnskap om religioner er viktig for å forstå fremmede kulturer. Emnet bør også samordnes med beslektede emner i kristendomskunnskap og livssynskunnskap. Religion – individ – samfunn: Religionens og livssynets betydning for enkeltmennesket. Religionen som kultur- og samfunnsfaktor. Andre religioner og livssyn: Jødedommen. Islam. Hinduisme. Buddhisme. Sekulære livssyn. Ateisme. Agnostisisme. Flerkulturelle trekk i samfunnet: Å leve sammen med mennesker med andre religioner og livssyn. Åndsfrihet og toleranse. Fellesverdier med tilknytning til FNs verdenserklæring om menneskerettighetene. FRED OG INTERNASJONAL FORSTÅELSE Emnet skal bidra til å utvikle kunnskaper om fred og konflikter, mellom mennesker, grupper og nasjoner. Den holdnings- og ferdighetsmessige siden er også viktig. Elevene må få kunnskaper om hva menneskerettighetene innebærer, og om deres vilkår i verdenssamfunnet. En viktig del av arbeidet er å analysere ulike typer av konflikter, som varierer med både tid og sted. Elevene bør få trening i å søke etter årsaker til konflikter, og de må få innsikt i hvordan konflikter kan forebygges, bearbeides og løses, eventuelt hvordan en kan leve med konflikter. Konflikter i skolesamfunnet kan brukes som et konkret utgangspunkt. Hovedaspekter ved store internasjonale konflikter – mellom øst og vest og mellom nord og syd – må belyses, og en må behandle ulike måter å arbeide på for å skape en trygg og rettferdig verden. FNs rolle må i særlig grad 238

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 238 skann 240

Funn på siden 3

Siter