Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 236 (skann 238)

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg. Hovedvekten legges på det norske samfunnet. En må hjelpe elevene til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet bygger på, og drøfte hvordan det kommer og bør komme til uttrykk på ulike samfunnsområder. Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land. Arbeidet må belyse hva rettssikkerhet er, og hvilke rettigheter og forpliktelser det innebærer for den enkelte. En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv. Spørsmålet om den enkeltes ansvar og forpliktelser, rettigheter og muligheter til innflytelse – også i skolesamfunnet – må stå sentralt. En må på denne måten bidra til å bygge opp demokratisk funksjonsdyktighet og politisk dømmekraft hos elevene. Arbeidet med dette hovedemnet bør ses i sammenheng med norsk politisk historie, jf. hovedemnet det norske samfunnet i forandring. Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling. Rettssikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Kriminalitetsforebyggende arbeid. Demokratiske rettigheter. Barns og unges rettigheter. Ombudsordningene. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologier. Enkeltmennesket og politiske beslutninger: Virkninger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Likestilling. Skole- og lokaldemokrati. KOMMUNIKASJON, MEDIER OG PÅVIRKNING Arbeidet med emnet må sikte mot at elevene får kunnskaper om og holdninger til den funksjon og betydning massemediene har i samfunnet og i enkeltmenneskets liv. En må drøfte selve kommunikasjonsprosessen, uten å knytte den ensidig til massemedier. En må belyse ulike anvendelser og konsekvenser av data- og medieteknologi, og gi innsikt i teknologiens muligheter og begrensninger. Søkelyset må rettes mot medienes innhold og virkemidler, og en må skape bevissthet om meninger, verdier og virkelighetsbilder som formidles. Elevene bør få lære hvordan de på en konstruktiv måte kan dra nytte av mediene for blant annet å skaffe seg informasjon. Det vil være naturlig med en samordning med forming når det gjelder arbeid med ulike uttrykksformer og medier. En må stimulere elevene til en kritisk og vurderende holdning til informasjonsstrømmen og mediepåvirkningene. Å utvikle et bevisst forhold til data- og mediesamfunnet er et sentralt mål. Kommunikasjon: Kommunikasjonsprosessen. Mellommenneskelig kommunikasjon. Kommunikasjon i skolesamfunnet og nærmiljøet. Massemediekommunikasjon. Massemedier og medieinnhold: Medietyper. Form og virkemidler. Mediebruk og virkninger. Verdier, holdninger, meninger. Kjønnsroller. Informasjon, reklame og påvirkning. Informasjons- og datateknologi: Anvendelsesområder, virkninger for individ, kultur og samfunn. Lovgivning. Personvern. 236

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 236 skann 238

Funn på siden 2

Siter