Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 209 (skann 211)

forståelse for grammatikk og det formelle grunnlag som den gir, er nyttig og nødvendig. Den enkelte elevs legning og forutsetninger må derfor tas i betraktning når en stiller krav om korrekt språk, bruk av terminologi, regler og forklaringer, og velger frie og strukturerte øvelser. Formelt korrekt språk behøver ikke å være avgjørende for effektiv kommunikasjon. Elevene må forstå betydningen av det de lærer. Derfor må innføring og øving i nye strukturer skje i meningsfylte sammenhenger. Ulike aktiviteter, grupperinger, presentasjonsmåter og hjelpemidler må tas i bruk, slik at arbeidet blir variert og elevene blir så aktive som mulig og oppmuntres til å bruke det de lærer. Mekanisk terping og usammenhengende arbeidsøvelser kan lett bidra til å undergrave fagets mål. Innenfor det tema og de språkfunksjoner som er valgt, bør utvalget av grammatikkmomenter følge en progresjon fra det enkle til det mer kompliserte. Det er vanlig å ta utgangspunkt i strukturer og måter å bruke dem på som elevene kjenner fra sitt morsmål, og deretter øve inn strukturer som er ukjente eller brukt annerledes enn i morsmålet. Men undervisningen bør være balansert. Innøving av strukturer som er ukjente eller brukt annerledes enn i morsmålet, må ikke drives på bekostning av bruk av språket generelt. Anvisninger om progresjon ligger i stikkordene. 4.-6. klasse Ulike typer verb: Hovedverb, hjelpeverb (be, have, do), modale hjelpeverb (can). Verbalformer: Den vanligste bruken av infinitiv, imperativ, presens partisipp, perfektum partisipp, sterke verb. Vanlig presens, vanlig preteritum, presens samtidsform, preteritum samtidsform, perfektum, «going to» + infinitiv, halespørsmål, korte svar. Substantiv: Entalls- og flertallsformer, entalls- og flertallsord, samsvar mellom subjekt og verb, genitiv. Adjektiv: Funksjon, gradbøyning, sammenligning. Adverb: Form, funksjon, gradbøyning, enkelte adverb uten «ly»-endelsen. Artikler: Bestemt, ubestemt, enkelte uttrykk uten artikkel. Preposisjoner: De vanligste preposisjonene. Pronomen: Personlige, påpekende, spørrende, eiendomspronomen, it/there, visse ubestemte pronomen – some, any, every, no. Konjunksjoner: Enkelte – de vanligste (and, but, or, because). Tallord og målenheter: Grunntall, ordenstall, vanlig brøk (half, quarter), klokkeslett, dato, årstall, lengde, avstand, hastighet. Stavingsregler: Flertallsendelser, verbalformer, gradbøyning av adjektiv og adverb, stor forbokstav. Ordstilling: Vanlig ordstilling, ordstilling i spørsmål og nektende setninger. Tegnsetting: Punktum, komma. 7.-9. klasse Ulike typer verb: Modale hjelpeverb, verbalsubstantiv, uselvstendige verb. Verbalformer: Perfektum samtidsform, will/’ll, første og annen kondisjonalis, pluskvamperfektum, pluskvamperfektum samtidsform, passiv, sterke verb, infinitiv/verbalsubstantiv etter visse verb. 209

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 209 skann 211

Siter