Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 195 (skann 197)

kjenner lite til sammenhenger. Det blir skolens oppgave å ta vare på og systematisere den matematiske viten elevene allerede har. Samtidig begynner et målrettet arbeid med å utvide elevenes kunnskaper og ferdigheter i matematikk, et arbeid som ikke minst beror på elevenes egen innsats. Lærernes oppgave blir å legge til rette et best mulig læringsmiljø og lede opplæringen i en balansert avveining mellom ulike metoder, slik at elevene får arbeide på det nivå de makter. Matematikkfaget i skolen har et videre siktemål enn å gi innføring i matematiske emneområder. Det må også legges vekt på å bruke matematikken som verktøy når en skal løse praktiske oppgaver i et samfunn med andre krav og med andre hjelpemidler enn tidligere. På denne bakgrunn er det i planen tatt med emner som går ut over det som tradisjonelt oppfattes som fagstoff i matematikk. Det er gjort for å understreke at også metoden det arbeides etter, er sentral i matematikkundervisningen. Lærestoffet er inndelt i ti hovedemner. Hovedemnene må ikke betraktes som isolerte enheter, men er ment som hjelp til å strukturere lærestoffet. Undervisningen må legges slik til rette at elevene opplever helhet i faget. Problemløsning er tatt med som eget hovedemne og skal være en del av all matematikkopplæring. Matematikk forutsetter i større grad enn de fleste andre skolefag en bestemt progresjon i undervisningsopplegget. Dette medfører at det blir relativt lite spillerom for bortvalg av delemner. I mange tilfeller vil det ene delemnet bygge på det andre, og flere av hovedemnene er bygd opp på en slik måte at rekkefølgen av delemnene reflekterer progresjonen i lærestoffet. Arbeidet må tilpasses slik at alle elevene blir stilt overfor utfordringer de har forutsetninger for å makte. Matematikk er både kunnskap og ferdighet, og deler av matematikken inngår som selvfølgelig og nødvendig hjelp i andre fag. Her trengs det samarbeid og samordning, slik at arbeid med matematikkfaget og bruk av matematikk i andre fag støtter hverandre og fremmer forståelsen. Samarbeid på tvers av faggrensene, der elevene får erfare at deres ferdigheter i matematikk kommer til nytte, kan virke stimulerende på læringen. Arbeidsmåter Lærestoffet kan introduseres ved at elevene først undersøker og eksperimenterer i et godt tilrettelagt læringsmiljø, og/eller ved at læreren viser og forklarer. Det bør benyttes et enkelt og lett forståelig språk; matematiske faguttrykk kan introduseres etter hvert. Elevene bør oppmuntres til å forklare hvordan de tenker når de løser oppgaver, og til selv å lage oppgaver. For å øke elevenes innsikt og forståelse må det være hyppige samtaler og diskusjoner i samlet klasse eller i smågrupper. Videre øvelse skjer ved at elevene får individuelt tilpassede oppgaver og utfordringer. Alle elever må bli respektert når de arbeider ut fra de evnene de har. Innærte ferdigheter og innsikt må vedlikeholdes og styrkes. Det bør legges vekt på å trekke inn stoff fra elevenes dagligliv og miljø, og fra andre fag. Hjemmearbeid kan være praktiske oppgaver, observasjoner og innsamling av data. Arbeidsopplegget må inspirere jenter og gutter til å trekke inn aktuelle problemer og bearbeide dem matematisk på en måte som gir belønning for det 195

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 195 skann 197

Siter