Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 188 (skann 190)

både kan hjelpe dem til økt forståelse av norsk kultur og aktiv deltakelse i det norske samfunnet, og hjelpe dem til deltakelse i og videreutvikling av de sidene ved minoritetskulturene som får sitt uttrykk gjennom norsk språk. Mål Undervisningen i norsk som andrespråk skal ta sikte på – å gi elevene de muntlige og skriftlige ferdighetene de trenger for å kunne følge fagundervisningen på sitt eget alderstrinn når den blir gitt på norsk – å gi elevene de språklige ferdighetene de trenger for å få sosial kontakt med norsktalende, og for å kunne delta i norsk arbeids-, samfunns- og kulturliv – å gi elevene kunnskaper som kan gi økt forståelse for både minoritetskulturer og majoritetskulturen i Norge – å gi elevene mulighet til å lese litteratur som kan gi innsikt, identifikasjon og opplevelse – å gi elevene kunnskaper om oppbygningen av det norske språket og om den norske språksituasjonen Lærestoff og progresjon Fagplanen for norsk som andrespråk legger mer vekt på integrering med andre fag enn fagplanen for norsk for elever med norsk som morsmål. Den sterke vekten på integrering mellom norsk og andre fag er begrunnet slik: En utbygging av ordforrådet og de språklige ferdighetene som fører til at elevene kan ha utbytte av fagundervisning på norsk, vil føre til at elevene også lærer mer norsk i de andre fagene. Utviklingen av kreative språklige ferdigheter vil elevene også kunne arbeide med innenfor morsmålet, og det er rimelig at disse ferdighetene får større plass der enn i norsk som andrespråk. Elevene må både få hjelp til å bruke norsk i dagliglivet og til å delta i fagundervisning på norsk. De må få uttaletrening etter behov. I arbeidet med norsk som andrespråk må det hele tiden tas hensyn til hele fagopplæringen elevene skal ha på det aktuelle alderstrinnet og senere. Derfor bør en de første årene (1.-3. klasse) legge stor vekt på de grunnleggende ferdighetene i lesing og skriving som elevene vil trenge når de skal bruke språket for å tilegne seg kunnskaper, f.eks. i orienteringsfag. I 4.-5. klasse bør det legges vekt på utvidelse av ordforrådet, slik at elevene kan komme inn i de nye fagområdene på disse klassetrinnene. I 7.-9. klasse legges hovedvekten på større innsikt i det norske samfunnet og på de ferdighetene elevene vil trenge i videre skolegang. Litteraturen skal, akkurat som for norske elever, blant annet gi elevene identifikasjonsmuligheter og økt forståelse for deres egen sosiale og kulturelle situasjon så vel som kunstnerisk opplevelse. Litteraturutvalget i norsk som andrespråk må delvis være et annet enn for de elevene som har norsk kulturell bakgrunn. Emner som migrasjon, minoriteter og samfunn med språklig og etnisk variasjon vil være mer sentrale og komme inn med større tyngde enn for elever med norsk som morsmål. 188

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 188 skann 190

Siter