Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 177 (skann 179)

På dette tidspunkt har de gjennom arbeidet med morsmålet tilegnet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter som gir godt utgangspunkt for å lære flere språk. Arbeidet med første- og andrespråk må ses i sammenheng. Norskopplæringen skal samordnes med undervisningen i morsmålet, både med hensyn til generelle språklige ferdigheter og kunnskaper om språket og med hensyn til å oppfatte, oppleve og verdsette innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier. Elevenes forkunnskaper i norsk er forskjellige, og elevene har ulike erfaringer med bruk av språket. Noen elever har et relativt godt grunnlag i norsk, andre har hatt mindre kontakt med det norske språket. Også elevenes muligheter til å bruke sitt førstespråk vil variere. Dette berører både familielivet, lekesituasjoner og de formelle og uformelle sidene av samfunnslivet. Norsk som andrespråk har imidlertid ikke den samme funksjonen som fremmedspråkfagene i skolen. Norsk er også en del av fellesmiljøet. I undervisningen må det tas hensyn til elevenes forskjellige bakgrunn og forutsetninger. Hver elev må kunne arbeide ut fra sine kunnskaper i eget tempo og på eget nivå. Hensikten med lærestoffet er at det skal gi praktisk nytte, gi kunnskaper om norsk kultur og samfunnsliv, og fremme personlighetsutviklingen, for at eleven skal kunne orientere seg i samfunnet. Arbeidsmåter Det er viktig å ta utgangspunkt i kjente, meningsfylte emner og situasjoner. Læreren skal tilrettelegge for aktiv bruk av språket både i bundne og frie øvinger. Arbeidet bør knyttes til konkrete gjenstander og handlinger, bilder og lydmateriale. Gjennom sang, lek og rollespill arbeider elevene med språket i ulike sammenhenger. Gjennom prosjektarbeid og tverrfaglig arbeid kan elevene blant annet utvide sitt faglige ordforråd og få kunnskaper gjennom sammenlignende språklære. For at elever med samisk som førstespråk skal kunne delta i undervisning der de spontant anvender norsk i egne svar, innlegg og spørsmål, kreves det en godt oppøvd ferdighet. Det er altså ikke tilstrekkelig at de tilsynelatende forstår det meste av det som sies i timene eller som står i lærebøkene. I dagens situasjon ventes det at elevene skal delta på en aktiv måte. Dette er om mulig enda viktigere for elever i et tospråklig miljø. Det er ønskelig at elevene øves opp til å ta initiativ og vise språklig aktivitet. Læreren skal derfor tilrettelegge sosiale situasjoner og arbeidsmåter som fremmer kommunikasjon mellom mennesker i og utenfor skolen. Det er viktig at elevene opplever gleden ved å bruke språket spontant. I frie taleøvinger skal læreren derfor være varsom med å rette, og heller i sin veiledning legge vekt på å støtte og oppmuntre elevene. Mange generelle språklige ferdigheter er ikke nødvendigvis bundet til et bestemt språk. Slik har barn som tar til med arbeidet med norsk som andrespråk, allerede lært å lytte, å arbeide konsentrert alene og i grupper og lært å lese og skrive. Også på de høyere klassetrinnene vil ferdigheter som er lært i arbeidet med morsmålet, være grunnlag for arbeidet med norsk, for eksempel å forfatte en tekst, lage et referat, bygge opp et foredrag, lede en diskusjon. 177

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 177 skann 179

Siter