Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 130 (skann 132)

– å hjelpe elevene til å mestre regler og normer for språket og til å mestre praktiske og sakpregede språkfunksjoner i arbeids-, samfunns- og kulturliv – å skape engasjement, gi leseglede og estetiske opplevelser og stimulere leselysten hos elevene, gjennom lesning og arbeid med litterære tekster – å utvikle elevenes evne til å oppfatte, oppleve og vurdere innhold og språk i skjønnlitteratur, andre tekster og medier – å la elevene arbeide med litteratur på måter som styrker identitetsfølelsen og gir dem syn for historiske, sosiale og kulturelle sammenhenger – å gi elevene del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legger opp til at elevene skal få møte den språklige variasjonsrikdommen og de kulturelle fellesverdiene som er knyttet til fagtradisjonen i vid forstand. Her kommer litteraturen inn med full tyngde som kunst- og kunnskapsformidler og som språklig kilde å øse av. Samtidig med og i tilknytning til slikt formidlingsarbeid og slik innhenting av kunnskap skal elevene få bruke, øve og utvikle språket sitt i levende språklig samhandling med andre. Helheten i faget knytter seg til begrepet kommunikasjon. Det er sammenheng mellom de mange fagemnene på den måten at de alle har å gjøre med elevenes evne til å kommunisere. Elevene lærer språk og lærer om språk ved å ta del i varierte språkaktiviteter, muntlige og skriftlige, formelle og uformelle, litterære og hverdagslige. Det er hele tiden viktig at læreren prøver å få tak i det elevene ønsker å få fram – er mottaker av innhold, ikke bare form, når elevene snakker og skriver. Norsk er på den måten mer enn et fag i vanlig forstand. Det inngår som språklig aktivitet i de fleste andre fag og sammenhenger. Slik har alle lærere et ansvar som morsmålslærere. Likevel har norskfaget et spesielt ansvar for å ta vare på helhetstenkningen og for å gi språklig veiledning gjennom hele skoletiden. Sammenhengen mellom kommunikasjon og språk, mellom språkbruk og språklæring, er sterkt poengtert. Samtidig er det gjort forsøk på å sette faget inn i en mediesammenheng. Norskfaget skal være åpent for nye uttrykks- og kommunikasjonsformer, men samtidig være motvekt mot den negative påvirkningen elevene blir utsatt for. Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her være en av de «stillferdige språkhandlingene» elever trenger som motvekt i en larmende medieverden. Det er også et overordnet mål med planen å verne om samtaleformen og norsk talemål, og dermed også ta vare på de levende talemålsvariantene i det norske språket. Den norske skriftspråkkulturen skal holdes oppe i en tid da informasjon og kommunikasjon får et sterkere internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg. Lærestoff og progresjon Planen er delt i åtte hovedemner. Med unntak av medier og edb er alle velkjente arbeidsfelt og arbeidsformer i norskundervisningen. Hvert hovedemne er formet ut i en målsettingsdel og i fra tre til ni delemner med kommentarer. På grunnlag av dette skal det være mulig å få lokal variasjon i valg av tilnærmingsmåter, arbeidsformer, emneområder og lærestoff. Grunnleggende lese- og skriveopplæring er det første hovedemnet, og basis for de andre. Emnet legger vekt på at det talemålet, den kulturbakgrunnen og den 130

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 130 skann 132

Funn på siden 4

Siter