Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 131 (skann 133)

skapende språkevnen elevene har når de begynner på skolen, er grunnlaget for lese- og skriveopplæringen og den videre språkutviklingen. Litteratur er et omfattende hovedemne som griper inn i de fleste andre emnene og har nær sammenheng med andre fag og aktiviteter i skolen. Begrepet genre (teksttype) er sentralt i dette og i andre hovedemner i planen. Hovedemnet språklære legger vekt på at kunnskap om oppbygging og utvikling av språket har et funksjonelt siktemål. Ved å arbeide med stil og språklige virkemidler skal elevene få lære om valg- og variasjonsmulighetene i språket. Også grammatikken er satt inn i denne sammenhengen. Målet er at elevene, ut fra tiltro til egen bakgrunn og egne evner, skal bli bedre språkbrukere. Medier og edb er sammen gjort til et nytt hovedemne i faget, blant annet fordi disse feltene er en så viktig del av barns og unges hverdag, og fordi en her finner ny språkredskap og nye uttrykksmidler. Det er lagt vekt på vurderingsaspektet og på at den nye informasjonsterminologien kommer inn i sammenheng med språkarbeid og kulturarbeid på norskfaglig grunnlag. I norskplanen utgjør hovedemnene og delemnene sammen det forpliktende arbeidsgrunnlaget, fellesstoffet. Delemnene peker ut arbeidsområder og arbeidsmåter som vanskelig kan velges bort. Med noe ulik vektlegging er det naturlig å behandle alle hovedemnene på alle klassetrinn. De delemnene som er satt opp under hvert hovedemne, skal vise hva som er viktig og interessant faglig arbeid, og de skal få fram noe av helheten i og meningen med arbeidet. I utformingen av delemnene er det tatt hensyn til at svært mange aktiviteter og emneområder er like aktuelle på alle klassetrinn. Dessuten skal de faglige rammene og de metodiske henvisningene på delemne-nivå samsvare med prinsippet om tilpasset opplæring. For å gi bedre anledning til oversikt og til konkretisering er hvert hovedemne (unntatt skriftforming) avsluttet med noen råd om progresjon, knyttet til treårsperioder. Det er på dette konkretiseringsnivået en mest naturlig kan velge bort og velge til fagemner og fagstoff. I enkelte tilfeller kan en klasse ha elever som følger fagplanen for norsk som andrespråk for språklige minoriteter. Disse elevene vil da til dels arbeide med egne oppgaver, og de kan få eget tekstutvalg der det er naturlig. Fagplanen for norsk som andrespråk legges til grunn ved vurderingen. Jf. kapittel 25. Arbeidsmåter Norsk er et allsidig fag som åpner for varierte arbeidsmåter. Det er spesielt for norskfaget at språket både er redskap i arbeidet og studieobjekt (lærestoff). Det vil si at en lærer om språket samtidig som en lærer å bruke det. Kapitlet om arbeidsmåter i den generelle delen gir nyttig innføring om arbeidsmåter og undervisningsplanlegging. I omtalen av de ulike delemnene i fagplanen går det fram at arbeidsmåtene i norsk må variere etter emne og innhold og må tilpasses elevene. Drama har en spesiell tilknytning til norsk, både som kommunikasjonsfag og utviklingsfag. Det er et særtrekk ved drama at det skapende arbeidet tar sikte på å gi uttrykk for tanker, meninger og følelser elevene har. Dramatisering kan trekkes inn i de fleste sammenhenger. Skapende språkbruk kan knyttes til toner, farger, form og bevegelse. Et bilde kan bli til dikt, et dikt til bevegelse. 131

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 131 skann 133

Funn på siden 3

Siter