Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 129 (skann 131)

KAPITTEL 20 NORSK Språk er et middel til å orientere seg i verden, til å få kontakt med andre og til personlig utvikling. Evnen til å tenke henger nøye sammen med språkevnen. Norskundervisningen må ta utgangspunkt i det utviklingstrinn elevene står på. Den må bygge på elevenes engasjement og skapende språkevne. Ut fra elevenes erfaringer må den stimulere og støtte språkutviklingen på ulike måter. Faget norsk bør ta preg av den nære sammenhengen det er mellom språk og læring. Språkstimulering og språkopplæring er et ansvar for alle fag, men særlig for norsk. Norsk er et kommunikasjonsfag, et estetisk fag og et sentralt kultur- og tradisjonsbærende fag. Det er også et grunnleggende redskapsfag i skolen. Det skal gi kunnskap, ferdighet og opplevelse. Arbeid med litteratur står sentralt i faget og er en integrert del av all norskundervisning. Som eget fagemne bærer litteraturen oppe felles kulturelle verdier, samtidig som den støtter opp om språklæringen. Samfunnet har bruk for aktive og bevisste mennesker som gir uttrykk for meninger, tanker og følelser, med evne til å formulere standpunkt og påvirke samfunnsutviklingen. Slik er norsk også et holdningsfag. Mål Undervisningen i norsk skal ta sikte på – å utvikle elevenes evne til å lytte, snakke, lese og skrive, slik at de greier å oppfatte andre og selv uttrykke seg sikkert og variert – å gi elevene mulighet til aktiv, skapende språklig samhandling, til å kommunisere i ulike sammenhenger og for ulike formål – å gi elevene gode kunnskaper og ferdigheter i hovedmålet, kjennskap til sidemålet og dialekter, og utvikle tolerante holdninger til språk og språkbruk 129

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 129 skann 131

Funn på siden 4

Siter