Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 122 (skann 124)

åndshistoriske og filosofiske tradisjoner og retninger. Det enkelte livssyn skal behandles med respekt og toleranse og beskrives ut fra sin egenart og selvforståelse. Elevene skal få kunnskap om blant annet menneskesyn, menneskets plass og oppgaver i forhold til medmennesker og samfunnet. Det er også naturlig å ta opp forholdet til religion. I hovedemnet å leve sammen – med ulike religioner og livssyn, har en opp generelle spørsmål knyttet blant annet til etiske problemstillinger, verdien av å ha et livssyn, forholdet mellom tro og vitenskap, og andre spørsmål elevene er opptatt av. Hva toleranse og åndsfrihet betyr, og hva dette innebærer i det praktiske liv, er også viktig å drøfte i dette emnet. Med ett unntak er alle hovedemnene med under hver treårsperiode. Hovedemnet sekulære livssyn gjelder mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Hovedemnene kan få ulik vekt og ulikt omfang på forskjellige klassetrinn. Delemnene og stikkordene konkretiserer stoffet i hovedemneteksten, og viser progresjonen gjennom treårsperiodene. Ved planleggingen må en bestemme rekkefølgen i arbeidet med emnene innenfor treårsperiodene. Arbeidsmåter Undervisningen må legge vekt på elevenes eget engasjement og arbeid, slik at de selv får bidra med erfaringer, oppfatninger og meninger. Læreren bør være lydhør for spørsmål og problemstillinger elevene er opptatt av, og så vidt mulig ta opp dette i undervisningen. Samtale og diskusjon bør ha bred plass, særlig når det gjelder etiske spørsmål, men diskusjonen må ikke oppfattes som et angrep på elevenes tro og overbevisning. Gjennom dette kan elevene få trening i å vurdere seg selv og sitt forhold til medmennesker, og evne ti å lytte til andres synspunkter. Ofte kan det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i fortellinger, myter, samtaler og elevenes egne opplevelser, og bruke dette som tema for dramatisering. Ved siden av dramatisering er det naturlig at fortellerformen får bred plass, særlig på de laveste klassetrinnene. Etter hvert som elevene nærmer seg ungdomsskolealderen, er det naturlig å behandle lærestoffet mer teoretisk. På ungdomstrinnet kan en i større utstrekning også benytte litterært stoff som handler om de problemene elevene arbeider med. I skolens leseverk og i barne- og ungdomslitteratur finnes dikt og prosa som inneholder etiske og religiøse problemstillinger som ofte aktualiserer spørsmål fra dagliglivet. Undervisningen kan ofte bygge på bøker som behandler ulike religioner og livssyn, og på utdrag av sentrale skrifter. Eksempler på musikk, dans, bildekunst m.v. vil kunne være en innfallsport til økt forståelse av de enkelte religionene. Det vil ofte være utbytterikt å møte representanter for forskjellige livssyn, religioner og trossamfunn som kan redegjøre for hva de står for. Dette bør skje i dialog med lærer og elever. De muligheter som finnes til studiebesøk av ulike slag, bør utnyttes, for eksempel besøk til ulike sosiale institusjoner, til kirker og gudshus som representerer ulike religioner og trosretninger. 122

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 122 skann 124

Siter