Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991, s. 121 (skann 123)

egenart og med den tyngde det har i seg selv. Sannhetsinnholdet i de ulike religioner og livssyn kan ikke bevises, men er et trosanliggende. I vår kulturelle sammenheng er det naturlig å gi kristendommen forholdsvis stor plass. Når kristendommen blir omtalt, er det viktig å finne en rimelig balanse mellom det som er representativt for kristendommen i vårt eget land og i verden som helhet. Undervisningen i livssynskunnskap skal orientere elevene om religiøse og etiske spørsmål som betyr mye for forholdet mellom enkeltmennesker, folk og nasjoner i verden i dag. Gjennom undervisningen skal en også prøve å formidle de følelsesmessige, etiske og allmennmenneskelige verdiene som ligger i stoffet. Læreren må ta hensyn til at elevene har ulik erfaringsbakgrunn. Noen av elevene kommer fra hjem som tilhører et trossamfunn og praktiserer sin religion til daglig. Andre elever kommer fra hjem med et sekulært livssyn og er lite kjent med religiøs praksis. Selv om elevene har ulike forutsetninger, skal de gjennom undervisningen få innsikt i og lære å respektere hverandres livssyn. Undervisningen skal være preget av vilje til å forstå og respektere mennesker med forskjellige oppfatninger og praksis i religiøse og etiske spørsmål. Læreren må være varsom, slik at den måten stoffet behandles på, ikke virker krenkende på noen. Det betyr ikke at en bør unngå kontroversielle emner. Det inngår i fagets mål at elevene skal lære å vise toleranse overfor hverandre. Undervisningen skal ikke ta standpunkt til innholdet i de ulike religioner og livssyn. Det må likevel komme fram at konsekvensene for holdninger og livsførsel kan bli forskjellige alt etter hvilket tros- eller livssynsalternativ et menneske velger. Lærestoff og progresjon Lærestoffet er delt inn i seks hovedemner og omhandler etikk, religiøse livssyn og sekulære livssyn. Under de to hovedemnene individualetikk og fellesskaps- og samfunnsetikk behandles verdier og normer som gjelder generelt i vårt samfunn. Rammene for dette verdigrunnlaget finnes blant annet i Verdenserklæringen om menneskerettighetene, i vårt lovverk, i sed og skikk og i vår kulturtradisjon. Allmenne oppfatninger av rett og galt, godt og vondt, for eksempel prinsippene om etisk gjensidighet og nestekjærlighet, er viktige i denne forbindelse. Dette er verdier som også står sentralt i skolens verdigrunnlag. I forbindelse med de enkelte religioner og livssyn skal etikken legges fram i den sammenheng den står i. Lærestoffet som omhandler religioner og religiøse livssyn er omfattende. Av praktiske grunner er det laget to hovedemner, som skal ses i sammenheng. Den nære tilknytningen mellom kristendommen og jødedommen gjør at disse religionene er plassert under samme hovedemne. De skal behandles som to selvstendige religioner. Andre religioner og religiøse livssyn er plassert under hovedemnet buddhismen, hinduismen, islam, andre religioner. Elevene skal få kjennskap til ulike religioner, og innsikt i hva religionen betyr for den enkelte og for samfunnet. Det som særpreger hver religion, må komme fram. De ulike religionene må behandles med respekt og toleranse. Lærestoffet skal presentere den enkelte religion ut fra dens egenart og selvforståelse. Under hovedemnet sekulære livssyn presenteres ulike livssyn som bygger på 121

Mønsterplanen 1987 · 3. opplag 1991 s. 121 skann 123

Siter