Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 239 (skann 241)

dramatisering. Utforming av forspel, mellomspel og etterspel til ulike satsar. Lage melodiar og enkle akkompagnement. Speletrening: Rytmisk og melodisk imitasjonsspel, eksperimentering, improvisering og komponering på ulike instrument og med «kroppens instrumentarium». Innlæring av enkle spelesatsar etter gehør og imitasjon. Samspel: Enkle spelesatsar for melodi-instrument, rytmeinstrument og kombinasjonar av dei. Enkle akkompagnementssatsar til arbeid med andre hovudemne. Lydleikar. 4.-6. klasse Eksperimentering og komponering: Eksperimentering, improvisering og komponering. Komposisjonar til ytre handlingsgang, uttrykk for sinnsstemningar, kjensler 0.1. Tilpassing av ferdiglaga satsar til klasseinstrumenta. Speletrening: Vidare arbeid med imitasjonsspel, eksperimentering, improvisering og komponering i samanheng med grunnleggjande speleteknikk. Innlæring av spelesatsar etter gehør og notar. Utforsking av mogleg klang på ulike instrument. Samspel: Vidare arbeid med spelesatsar og akkompagnement for ulike typar instrument og i ulike stilartar. Klasseorkester med ulike typar besetning, også med samansetjingar av klasseinstrument og dei private instrumenta til elevane. Vi lagar og spelar på eigne instrument: Seljefløyte, slagverkinstrument, stavspel, etniske instrument, instrument av ulike gjenstandar. 7.-9. klasse Eksperimentering og komponering: Eksperimentering, improvisering og komponering. Komposisjonar i ulike stilartar med ulike instrument til ytre handlingsgang, uttrykk for sinnsstemningar, kjensler 0.1. Akkompagnement til song og soloinstrument, forspel, mellomspel og etterspel. Speletrening: Utforsking av og øving på instrument. Trening i å finne rytmar, riff (gjentekne motiv), akkordar og vanlege harmoniske progresjonar etter plater i rock, pop og liknande musikk og med relevante instrument. Vidare arbeid med gehørspel og spel etter notar. Samspel: Gruppesamspel med pedagogiske instrument. Klasseorkester. Ulike typar besetning som det går an å få til ut frå elevane sine interesser og dei private instrumenta deira. Musikk og andre medium: Lydbilete, songar, spelestykke osv. til musikkspel kabaret, revy. Musikk til video. MUSIKK, RØRSLE OG DRAMA Musikk heng nøye saman med kroppslege og dramatiske uttrykk. Gjennom rørsle til musikk tek elevane i bruk kropp og sansar på ein måte som forsterkar konsentrasjon og engasjement i musikken. Slik rørsle til musikk kan intensivere musikkopplevinga. Gjennom dramaaktivitetar kan musikklæraren byggje opp tryggleik og vere med og leggje grunnlaget for frigjering og spontanitet som er nødvendig i all skapande aktivitet. Fleire idear til dramaaktivitetar kan ein finne i dramalitteraturen. 239

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 239 skann 241

Siter