Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 229 (skann 231)

229 verda omkring oss får vi og gjennom ulike elektriske apparat. Mikroelektronikk vert no teken i bruk på stadig nye område. Også i samfunnssamanheng spelar elektrisiteten ei stor rolle både i arbeidsliv og kommunikasjon. Produksjon og distribusjon av elektrisitet er nært knytt til utnytting av naturressursane våre, som vassdrag, gass, olje og eventuelt atomenergi. Det er viktig at elevane får eit fagleg grunnlag for den daglege elektrisitetsbruken sin og for å kunne vurdere samfunnsbruken av elektrisitet. Batteri og straumkrinsar: Lukka krins. Straumstyrke, spenning, motstand, effekt, likestraum, vekselstraum. Enkle måleinstrument. Kjemisk energi og elektrolyse. Ulike batteri for ulik bruk. Statisk elektrisitet: Positiv og negativ ladning. Problem med statisk elektrisitet i heim og arbeidsliv. Førebygging av statisk elektrisitet. Magnetisme: Naturlege magnetar. Kompass, jorda som magnet. Elektromagnetar. Praktisk bruk av magnetar. Elektrisitet i heimen: Elektrisk opplegg i ei hushaldning. Sikringar og jording. Måling og betaling av elektrisk forbruk, energiøkonomisering. Nemko-symbol. Leidningar, støpsel og enkle koplingar. Elektriske apparat til oppvarming, lys, underhaldning og informasjon, matlaging og anna stell i huset. Tryggingsreglar. INFORMASJONS- OG DATATEKNOLOGI Gjennom arbeidet med dette emnet skal elevane få kjennskap til dei tekniske sidene ved bruk av datamaskinar. Informasjons- og datateknologien kan få store konsekvensar for menneska og miljøet deira. Den nye medieteknologien er ein viktig kulturell faktor. Det vert brukt datateknologi til å løyse svært mange praktiske oppgåver i kvardagen vår og i industri og næringsliv. Elevane må lære om korleis denne teknologien verkar og vert brukt, for å kunne nytte han og påverke utviklinga. Dette emnet bør takast opp tverrfagleg. Medieteknologi: Presentasjon av informasjon i aviser, fjernsyn, radio, video, lydband, grammofon, laserplater osv. Moderne elektronikk: Historisk utvikling fram til mikroelektronikken i dag. Mikroprosessoren og dei mange bruksområda han har i heim og samfunn. Oppbygginga og verkemåten til datamaskinen. Telematikk: Teletenester, satelittar, overføring og lagringsmedium for data og informasjon. Datateknologi i industrien: Styring av produksjonsprosessar. Industrirobotar og verktøymaskinar. Romfart. KVARDAGSTEKNOLOGI I kvardagen bruker vi teknikk og teknologi til å løyse mange praktiske oppgåver, ofte utan at vi tenkjer over det. Dagleglivet i samfunnet vårt hadde vore heilt annleis utan denne medvitne bruken av kunnskapar og materiale til å løyse småe og store praktiske oppgåver. Elevane bør kjenne til slike døme, lære seg til å «kikke inni» for å forstå korleis ting er laga og korleis dei verkar, og dei bør sjølv få praktisk øving i å byggje, konstruere og reparere. Når læraren vel døme og utstyr, må han byggje på interessene og røynslene til båe kjønna.

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 229 skann 231

Siter