Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 216 (skann 218)

216 Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk økonomisk og sosial historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring. Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressursar. Naturvern. Befolkning og busetjing: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og busetjingsmønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringar i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, bruksområde og konsekvensar for individ og samfunn. Lovverk, styring og påverknad. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkesfunksjonar. Arbeidsmiljø, jamstelling, medstyring, samarbeid og konfliktløysing. Organisasjonar i arbeidslivet. Fagrørsla. Sysselsetjing og arbeidsløyse. Arbeidslivet i framtida. Utdannings- og yrkestilbod. Økonomi og handel: Privat økonomi og samfunnsøkonomi. Økonomisk fordeling og levekår. Noreg i internasjonal økonomi og handel. Økonomisk samarbeid. DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING Arbeidet med dette hovudemnet må gje ei brei orientering om den demokratiske styremåten og korleis han har utvikla seg. Hovudvekta må leggjast på det norske samfunnet. Læraren må hjelpe elevane til å få innsikt i det idégrunnlaget demokratiet byggjer på, og drøfte korleis det kjem og bør kome til uttrykk på ulike samfunnsområde. Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land. Arbeidet må kaste lys over kva rettstryggleik er, og kva rettar og plikter det inneber for kvar einskild. Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske. Eit spørsmål som må stå sentralt, er kva ansvar og plikter, rettar og sjansar til innverknad kvar einskild kan ha - også i skolesamfunnet. På denne måten må ein vere med på å gjere elevane demokratisk funksjonsdyktige og gje dei politisk dømmekraft. Arbeidet med dette hovudemnet bør ein sjå i samanheng med norsk politisk historie, jf. hovudemnet det norske samfunnet i endring. Politiske organ - avgjerder og makt: Styringsorgan. Politiske parti. Interesseorganisasjonar. Folkerørsler. Avgjerdsprosessar. Maktfordeling. Rettstryggleik: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettar. Rettane til barn og unge. Ombodsordningane. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideologiar. Einskildmennesket og politiske avgjerder: Verknader av og innverknad på politiske avgjerder. Medansvar, medstyring, rettar og plikter. Jamstelling. Skole- og lokaldemokrati. KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD Arbeidet med emnet må sikte mot at elevane får kunnskapar om og haldningar til kva funksjon og innverknad massemedia har i samfunnet og i livet til einskildmennesket. Ein må drøfte sjølve kommunikasjonsprosessen, utan å knyte han einsidig til massemedium. Ein må kaste lys over ulike bruksmåtar og konsekvensar av data- og medieteknologi, gje innsikt i korleis ein kan utnytte teknologien, og kvar grensene går. Søkjelyset må rettast mot innhaldet og verkemidla i media, og skape

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 216 skann 218

Funn på siden 6

Siter