Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 196 (skann 198)

196 svekte. I undervisninga er det såleis viktig å hjelpe elevane, slik at dei kan oppleve at deira eige liv har røter i tidlegare generasjonar. Det er lagt vekt på å få fram økologiske samanhengar. Prinsippa om likeverd mellom menneske og jamstelling mellom kjønna er lagde til grunn for utforminga. Praktiske oppgåver og konkrete handlingar høyrer med i lærestoffet. Røynsle viser at naturfagstoff, særleg knytt til fysikk og kjemi, ofte kjem svakt ut i undervisninga. Det er viktig å syte for at dette stoffet får den plassen i undervisninga som planen har gjeve det. Denne delen har fått ei praktisk tilnærming med forslag til konkrete oppgåver for elevane, som til dømes i emna verda rundt oss og materiale, reiskapar og teknikk. Innanfor naturfaglege og tekniske område har mange jenter og gutar ulike røynsler og interesser. Undervisninga må ta utgangspunkt i føresetnadene til begge kjønn, og døme og opplegg må takast frå røynsleområda til både jenter og gutar. Dei må få utnytte evner og interesser og utvide røynslene og kunnskapane innanfor alle delar av fagområdet. Det er mellom anna viktig at jenter får rikeleg øving i å bruke apparat og måleinstrument og i å utføre eksperiment. Fagplanen har eit eige hovudemne om samar, samefolket - såmi ålbmot. Undervisninga skal gje alle elevar i grunnskolen kunnskap og innsikt som kan fremje forståing, toleranse og respekt og motverke urette og uheldige førestellingar om samar. Hovudemnet kropp og helse tek mellom anna sikte på å styrkje det førebyggjande helsearbeidet. Emnet må sjåast i samanheng med tilsvarande emne i planane for kroppsøving og heimkunnskap. Orienteringsfaget skal ikkje berre gje informasjon. Andre sider ved læringsarbeidet er viktige, til dømes arbeidsmåtar, samarbeidsfunksjonar og haldningar. Metodane for å skaffe fram, vurdere og presentere informasjon er ein vesentleg del av faget. Det er eit hovudemne om slike arbeidsprosessar, utforsking av omgjevnadene. På den måten er det markert at ein ikkje berre må sjå på prosessane som arbeidsmåtar. Dei er i seg sjølv noko av det som skal lærast, og dei kan gje anna lærestoff ein kvalitet som samsvarer med måla for faget. Prosessane i dette hovudemnet går inn i arbeidet med dei andre hovudemna. Samarbeid, innleving og evne til å vurdere seg sjølv er viktig i orienteringsfaget. I særleg grad kjem dette til syne i hovudemna kvardagen for barn og samspel og samarbeid mellom menneske. Desse to emna inneheld arbeidsmåtar og haldningar som og går naturleg inn i arbeidet med dei andre hovudemna. I emnet kommunikasjon, drama, bilete og medium er det lagt stor vekt på skapande aktivitet og på å utvikle sjølvstendige og kritiske haldningar hjå elevane. Drama er ei tenleg arbeidsform i desse hovudemna. Orienteringsfaget ligg godt til rette for samordning med andre fag. Med orienteringsfag som utgangspunkt kan lærestoff og arbeidsmåtar frå andre fag setjast inn i samanhengar som er naturlege og meiningsfylte for elevane. Dette gjeld særleg heimkunnskap, kristendomskunnskap, norsk og forming. Orienteringsfag har og mange tilknytingspunkt til arbeidsområda praktisk, sosialt og kulturelt arbeid og drama.

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 196 skann 198

Funn på siden 2

Siter