Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 121 (skann 123)

121 og draum, sansing, litterær oppleving, bilete, musikk. Tavletekstar, elevantologiar, utstilling, framføring, dramatisering. Ein må leggje vekt på bruk av teksten (mottakar, formål, publikasjonsform), oppsett, skriftbilete, illustrasjon, avsnitt, linjelengd. Store skiljeteikn, stor bokstav (sjå elles språklære). 4.-6. klasse Sjangrar: Større og meir forgreina forteljingar og dikt, eventyr, fabel, segn og soge, grøssar, teikneserie, reiseskildring, dagbok, replikkforming, skodespel. Bruksprosa - referat, rapport, reportasje, intervju, brev, ordensreglar, spelereglar, bruksrettleiing, annonse. Tekstar knytte til det nære og personlege (som i 1.-3. klasse) - kjensler, liv og lagnad, fortid og framtid. Emnearbeid, prosjekt. Daglege gjeremål i klassen, skolen og lokalsamfunnet, arbeid i andre fag. Mottakar, publikum. Kjennskap til det teksten skal brukast til. Skriveplanlegging (notat - utskriving - reinskriving). Måtar å innleie på. Innfletting av skildring og dialog i forteljing. Språklege og litterære verkemiddel (sjå språklære). Komma, lydstridig skrivemåte, vanskelege ord, ordliste. 7.-9. klasse Sjangrar: Dei same, men meir utbygde skjønnlitterære sjangrar og brukssjangrar. Dikt av ulike slag, vise, rocketekst, science fiction, krim, novelleform, essaypreg. Større utgreiingar, artiklar, skrivne innlegg, foredrag, talar, søknader, formelle brev, journalistisk form. Språkleg arbeid med elektroniske medium og film. Tekstar knytte til det personlege, tverrfaglege og dagsaktuelle (som i 1.-6. klasse). Livsproblem, livsvilkår, samfunnsspørsmål, historie. Humor, satire, protest. Mottakar, publikum. Kunnskap om skriveprosessen og brukssituasjonen. Komposisjon, sjangertrekk, stiltrekk og stilnivå (sjå språklære). Argumentasjon, logisk samanheng, nødvendig tekstleg informasjon, samanbinding (tekstbinding), referanseord (dette, desse, slike .. .), demparar (vel, kanskje . . .). Rettskriving, teiknsetjing, tekstbehandling. SKRIFTFORMING Gjennom undervisninga i skriftforming får elevane forståing for at det å skrive og forstå skrift er ein nødvendig del av bodskapsformidling og kommunikasjon. Dei får - utvikle ei tydeleg, rask og personleg handskrift som fell naturleg for dei, og gjer at dei lett vert forstått av andre - forme skrift til spesielle formål - utvikle sansen for orden og for godt og klart oppsett av skriftleg arbeid Førebuande skriveopplæring: I fyrste klasse og seinare får elevane øving i skriftfremjande aktivitetar før og samtidig med at dei lærer bokstavar og tal.

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 121 skann 123

Funn på siden 1

Siter