Mønsterplanen 1985 · nynorsk, s. 111 (skann 113)

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar - la elevane lese litterære tekstar som skaper engasjement, gjev leseglede og estetiske opplevingar og stimulerer leselysta utvikle elevane si evne til å oppfatte, oppleve og verdsetje innhald og språk i skjønnlitteratur, andre tekstar og medium - la elevane få del i det nordiske kultur- og språkfellesskapet Fagplanen legg opp til at elevane skal få møte den språklege variasjonsrikdommen og dei kulturelle fellesverdiane som er knytte til fagtradisjonen i vid forstand. Her kjem litteraturen inn med full tyngd som kunst- og kunnskapsformidlar og som språkleg kjelde å ause av. Samstundes med og i tilknyting til slikt formidlingsarbeid og slik innhenting av kunnskap skal elevane få bruke, øve og utvikle språket sitt i levande språkleg samhandling med andre. Heilskapen i faget knyter seg til omgrepet kommunikasjon. Det er samanheng mellom dei mange fagemna på den måten at dei alle har å gjere med elevane si evne til å kommunisere. Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege. Det er heile tida viktig at læraren prøver å få tak i det elevane ønskjer å få fram: er mottakar av innhald, ikkje berre form, når elevane snakkar og skriv. Norsk er på den måten meir enn eit fag i vanleg forstand. Det går inn som språkleg aktivitet i dei fleste andre fag og samanhengar, til dømes i klasse- og elevrådsarbeid. Likevel har norskfaget eit spesielt ansvar for å ta vare på heilskapstenkinga og for å gje språkleg rettleiing gjennom heile skoletida. Samanhengen mellom kommunikasjon og språk, mellom språkbruk og språklæring er sterkt poengtert. Samtidig er det gjort freistnad på å setje faget inn i ein mediesamanheng. Norskfaget skal vere ope for nye uttrykks- og kommunikasjonsformer, men samtidig vere motvekt mot den negative påverknaden elevane vert utsette for. Litteraturlesing og litteraturarbeid kan her vere ei av dei «stillferdige språkhandlingane» elevar treng som motvekt i ei larmande medieverd. Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål. Den norske skriftspråkkulturen skal haldast oppe i ei tid då informasjon og kommunikasjon får eit sterkare internasjonalt, teknologisk og kommersielt preg. Lærestoff og progresjon Planen er delt i åtte hovudemne. Med unntak av medium og edb er alle velkjende arbeidsfelt og arbeidsformer i norskundervisninga. Kvart hovudemne er forma ut i ein målsetjingsdel og ifrå tre til ni delemne med kommentarar. På grunnlag av dette skal det vere mogleg å få lokal variasjon i val av tilnærmingsmåtar, arbeidsformer, emneområde og lærestoff. Grunnleggjande lese- og skriveopplæring er det fyrste hovudemnet, og basis for dei andre. Emnet legg vekt på at det talemålet, den kulturbakgrunnen og den skapande språkevna elevane har når dei tek til på skolen, er grunnlaget for lese- og skriveopplæringa og den vidare språkutviklinga. Litteratur er eit omfattande hovudemne som grip inn i dei fleste andre emna og

Mønsterplanen 1985 · nynorsk s. 111 skann 113

Funn på siden 7

Siter