Mønsterplanen 1974 · nynorsk, s. 356 (skann 358)

356 katolske kyrkja, i den ortodokse kyrkja, i den evangelisk-lutherske læra, i baptistsamfunna, i metodistsamfunna, i pinsekyrkjelydane og i andre kristne kyrkjesamfunn. Islam. 2. a) Møtet mellom verdsreligionane - særleg i samtida, men også i historisk lys, t.d. den evna hinduismen og japansk religion har til å ta opp i seg det dei finn verdfullt i andre religionar. Konfrontasjonen mellom islam og kristendom, møtet mellom shintoisme og buddhisme i Japan, mellom kommunisme og religion i Kina og Sovjet. b) Sekulariseringsfenomenet. 3. Religionsfenomenologi : Studium av reli- giøse fenomen (førestellingar og uttrykksformer) som har så mange sams kjennemerke i fleire eller alle religionar at dei kan samlast under same nemninga. T.d. det heilage, mana, tabu, magi, offer/myte, rite, velsigning, forbanning, bøn osv. 4. Religionssosiologi:- Studium av dei sosiale vilkåra som visse religiøse førestellingar og organisasjonsformer blir til under, og av den innverknad religiøse syn har på den sosiale utviklinga. Religion som ein faktor som skapar samkjensle. 5. Religionspsykologi: Studium av den reli- giøse funksjonen til sjelelivet. a) Korleis sjelelivet til den einskilde fungerer i religiøs samanheng (individualpsykologisk aspekt) . b) Den innverknad det religiøse fellesskapet har på dei som tek del i det (sosialpsykologisk aspekt) . 6. Livssyn. a) Definisjon av livssynsomgrepet. b) Livssynet hos menneske utanfor kyrkje eller trussamfunn. Human-etisk livs- syn. Andre livssyn med ulik teoretisk basis, t.d. kommunisme, eksistensialisme osv. c) Skilnaden på religiøse og ikkje-religiøse livssyn. Forholdet religionsfridom - livssynsfridom. 7. Toleranse - intoleranse i historisk perspektiv. (Forfølgingar og overgrep. Fråsegnene om menneskerettane.) 8. Etikk. a) Moralfilosofiske system. b) Etiske og mellommenneskelege problem i vår tid: Arbeidsetikk, samlivsetikk, u-hjelp, tilhøvet mellom rike og fattige nasjonar, utnytting. Forholdet individualetikk/samfunnsetikk av einskildindivider og grupper. Fordelinga av lærestoff på dei ulike klassestega er rettleiande og må sjåast på som døme og framlegg som lærar og elevar gjer eit utval frå. Kva for klassesteg dei einskilde momenta i lærestoffet bør handsamast på, kan variere med ulike elevgrupper. Val av lærestoff og progresjon må derfor skje etter vurdering av dei føresetnader og aktualitetar som er til stades. I tillegg til det stoffet som er spesifisert ovanfor, vil det vere naturleg å ta opp emne av meir praktisk og aktuelt slag, problemstillingar som melder seg gjennom stoff frå massemedia, gjennom opplevingar elevane har hatt eller ved ting som skjer i nærsamfunnet. Ein bør prioritere problem som direkte kjem elevane ved i forholdet til livet og medmenneska. Undervisninga i livssynsorien tering skal ta for seg trus- og livssynsspørsmål og skal i tilknyting til dette gje etiske spørsmål ein framståande plass. Ein skal sjå på spørsmåla ut frå ulike religionar og ikkjereligiøse livssyn. Undervisninga skal gje elevane innsyn i ulike religionar og kulturmønster i historisk perspektiv og, ikkje minst, gje dei innsyn i vår eiga tid i samband med spørsmål som har med livssyn, religion og etikk å gjere. Undervisninga bør vere mest mogeleg allsidig, slik at elevane blir orienterte om den variasjon i livssyn og religiøs tru og praksis som er til stades både nasjonalt og globalt. Dei alternativ til kyrkjelege seremoniar 0.1. som ligg føre, høyrer med til orienteringa. Det er viktig at elevane får innsyn i dei trusformer og livssyn som pregar vår eiga tid, da dei store problema menneska i dag står overfor, ofte heng nøye saman med dei ulike livssyna - både dei religiøse og dei ikkje-religiøse. Når elevane ynskjer å drøfte noko som det er svært om å gjere for dei å få kasta lys over eller avklåra, så bør dette ha innverknad på kva for emne ein skal prioritere. Når ein gjennomgår historisk stoff, vil det vere rett å vise utviklinga ved å dra linjer til vår eiga tid, og utvalet bør i stor grad skje med tanke på kva som er av verdi for å forstå situasjonen i dag. Når det gjeld drøftinga av aktuelle etiske/ sosialetiske spørsmål og problemstillingar, er det naturleg å hente stoff frå aviser, tidsskrift, radio- og fjernsynsprogram. ARBEIDSMÅTAR Undervisninga bør leggjast opp så enkelt som råd er. Livssynsorienuringa føreset tid og innleving og ei handsaming av problema som elevane kjenner kjem dei sjølve og medmenneska ved. Arbeidet bør leggjast opp slik at elevane får øving i sjølvstendig tileigning av kunnskap.

Mønsterplanen 1974 · nynorsk s. 356 skann 358

Siter