Mønsterplanen 1974 · nynorsk, s. 290 (skann 292)

290 4.-5. klassesteget Familien og menneska. Familiemønster i andre land og kulturar. Familien i historisk perspektiv. (Frå produksjonseining til forbrukareining. Frå storfamilie til kjernefamilie.) Den biologiske funksjonen til familien. Økonomi i familien. Ansvar og vilkår. Funksjonshemma i familien. Eldreomsorg. Humanitære organisasjonar. Internasjonale organisasjonar som hjelper barn og familiar. (UNICEF m.fl.). Menneskerettsfråsegna. 7.-9. klassesteget Familien og samfunnet. Tilhøvet mellom generasjonane. Ynske om nærare kontakt mellom generasjonane. Normer for åtferd. Ungdom i høve til lov og føresegner. Aldersgrenser. Individuell økonomi — familieøkonomi. Utdanning. Levestandard og livsstandard. Finansiering av utdanning. Forloving og ekteskap. Andre samlivsformer. Ekteskapslovgjeving. Religion og familieliv. Bustadtilhøve - heiminnreiing. Rollemønsteret i familien. Jamstellingsaspektet. Arbeidsdeling i heimen. Praktisk arbeid, økonomisk ansvar. Familieplanlegging. Familien i utvikling. (Småbarnfamilien, familien med tenåringar og vaksne barn, foreldre aleine att.) Ymse typar familiar og hushald. Kjernefamilien, ein-foreldre-familien, fleirgenerasjonsfamilien. Einslege i dagens samfunn. Familiar med særskilde vanskar. Sjukdom. Alkohol- og narkotikaproblem. Samlivsproblem. Familierådgjeving. Barn fødde utanfor ekteskap. Adopsjon. Stønadstiltak frå samfunnet: økonomisk stønad, sosiale tiltak. Samfunnet og familien har fellesansvar for oppfostring og opplæring. Daginstitusjonar for barn. Skolar. Helse- og sosialpolitikk. Samskipnader og interesseorganisasjonar. Familiepolitikk. Familie og samlivsforsking. Einskildindividet internasjonalt sett. Internasjonale folkesetnadsproblem. ARBEIDSMÅTAR I undervisninga i familiekunnskap skal ein mest mogeleg ta utgangspunkt i dei røynsler elevane sjølv har gjort. Men ein må vere spesielt varsam så ein ikkje sårar elevane eller familien deira. Samtalar og diskusjonar er gode arbeidsmåtar i familiekunnskap. Improviserte rollespel kan aktualisere og konkretisere spesielle problemstillingar. Utvalde stykke frå litteraturen kan og brukast til det. Det er svært viktig at elevane får knyte kontakter utanfor skolen, t. d. ved besøk i sosiale institusjonar, offentlege kontor og ved intervju med einskildpersonar. Like eins er det verdfullt med praktiske oppgåver som gjev glede og viser at det er naudsynt med samarbeid og omsorg for andre, t.d. å vitje sjuke, eldre eller andre som treng hjelp, passe og stelle barn. Når det gjeld lærestoff om lovreglar, reglar for sosiale ytingar 0.a., er det viktig at elevane sjølv lærer å orientere seg i oppslagsverk, brosjyrar og anna materiell og å få rettleiing på offentlege kontor og hos andre sakkunnige. Undervisninga i familiekunnskap må skje i nært samarbeid med foreldre og føresette. Ein må vere svært varsam med å vurdere visse former og atferdsmønster slik at dette kan skape opposisjon mot foreldra. Formålet må vere å gje elevane eit grunnlag til sjølv å vurdere desse spørsmåla ut frå sitt miljø og sin situasjon. LÆREMIDDEL Det er rimeleg å gjere bruk av læremiddel og utstyr som finst for dei faga det er naturleg å knyte opplæringa i familiekunnskap til. Forutan eigne lære- og arbeidsbøker i dette emnet, bør ein nytte ut materiell (brosjyrar; biletband, emnehefte 0.a.) som er utgjevne av sosiale, kulturelle og økonomiske institusjonar, både offentlege og private. Forbrukarrådet, Rikstrygdeverket, likningskontora, bankar, forsikringsselskap, departement, o.a. har såleis mange nyttige hjelpemiddel som kan brukast i undervisninga i familiekunnskap.

Mønsterplanen 1974 · nynorsk s. 290 skann 292

Siter