Mønsterplanen 1974 · nynorsk, s. 257 (skann 259)

257 og frå hendingar som spesielt barn er opptekne av. Folkeviseleik - folkedans. Andre emne og aktivitetar. Personleg hygiene. Livberging: Innblåsingsmetoden. Miljøvett (natur-, båt-, fjell-, is-, trafikkvett) . Førstehjelp. Skikjelke. Transport av skadd person. 7.-9. klassesteget Grunnleggjande aktivitetar. Ledugskapstrening. Styrketrening. Spensttrening. Uthaldstrening. Treningslære. Rørslelære. Stillingar og rørsler i dagleglivet. Holdning og psyke. Holdningskorrigerande øvingar og arbeid. Ballspel. Lagspel: Fotball, handball, basketball, volleyball. Teknikk, reglar, taktikk. Grunnreglar for lagspelarar. Individuelle spel : Tennis, badminton, bordtennis. Friidrett. Løp : Sprint, langdistanseløp, hekkeløp, terrengløp. Stafettløp (korte og lange etappar). Hopp: Høgd, lengd, tresteg, stavsprang. Kast: Stor ball, liten ball, slengball, kulestøyt, spydkast, diskoskast. Symjing. Allsidig trening. Spesialitetar. Figursymjing til musikk (synkronsymjing) . Frigjeringsgrep. Ilandføring og ilandbering. Symjing med klede. Å kle av seg i vatn. Tryggingstiltak. Ball-leikar. Vasspolo. Orientering. Allsidig trening. Øving i terrenget. Bruk av kart med ulik målestokk. Bruk av kart og kompass under vanskelege forhold: I mørker, i tåke, i snø ver. Løypelegging. Naturvern. Omsyn til gard og grunn. Ski. Øving i dei einskilde disiplinane. Turar. Skeiser. Trening i hurtigløp, kunstløp, lagspel. Teknikk, taktikk, reglar. 17. Mønsterplan. Nyn. Turn. Øvingar, seriar i hopp, matte /frittståande, ringar, bom, skranke, svingstong. Detaljtrening. Drama- og rytmeaktivitetar. Vidareføre arbeidet på 4.-6. klassesteget. Dramatisering og rørsle etter musikk. Komponere rørslemønster etter ein idé eller etter musikk, arbeid einskildvis, parvis og i grupper. Finne grupperingar som passar til dei valde oppgåvene. Folkeviseleik - folkedans. Andre emne og aktivitetar. Stell av sportsutstyr. Personleg hygiene. Sport og klede. Livberging. Natur- og miljøvern. Fjellorientering. Dei ti fjellreglane. Førstehjelp. Flytting og bering av skadd person. Bergingsaksjonar. Års- og aktivitetsplanar. Rekreasjonsidrett. ARBEIDSMÅTAR Generelt Ut frå den målsetjinga som faget har, må det vere ei oppgåve for skolen å møte elevane med eit allsidig tilbod for å tilfredsstille behovet for rørsle, øving, motoriske røynsler og kunnskapar. Ein kroppsøvingstime bør vere stimulerande kroppsleg og mentalt og setje krav til uthald, ledugskap, spenst og styrke. Elevane skal få arbeide med oppgåver som dei har føresetnader for å meistre, men dei skal også ha noko å tøye seg etter. Mest mogeleg bør ein arbeide med oppgåver som appellerer til interessene hos elevane, til initiativ, kjensle og fantasi. Det er viktig at elevane får stor og variert rørslerøynsle og såleis ei kjensle av korleis kroppen og kroppsdelane kan brukast. Individualisering Ein må rekne med stor variasjonsbreidd i evner, interesser og fysiske føresetnader hos elevane. Dette må læraren ta omsyn til, og han må leggje arbeidet til rette slik at det best mogeleg passar for kvar einskild elev. Elevar med funksjonshemningar har enda meir enn andre behov for individuelt tilpassa undervisning. Det gjeld at kvar einskild elev blir engasjert og oppdagar kva han har sjansar for å greie. Skal læraren makte desse oppgåvene, må han få eit personleg tillitsforhold til kvar einskild elev.

Mønsterplanen 1974 · nynorsk s. 257 skann 259

Siter