Mønsterplanen 1974 · nynorsk, s. 117 (skann 119)

117 2. Munnleg bruk av språket Ordtilfang. Klår og logisk framstilling. Artikulasjon. Stemmebruk Intonasjon. Mimikk. Framferd. 3. Lesing Høgtlesing og stillelesing. Teknisk dugleik (tyding, uttale, fart). Leseforståing (få informasjon gjennom lesinga). Oppleving. Vurdering. Framføring. 4. Skriftleg bruk av språket Fri og bunden skriftleg framstilling med smått om senn stigande krav til rettskriving og teiknsetjing. Emna nedanfor er spesielle for nordsamisk rettskriving: Stemde og ustemde plosivar (lukkelydar) inne i ord. - Dobbelkonsonant (viekkå/lieggas, guoppa/guobbar, låtto/ låddo, fåccat/våzzåt, væccir/viezzan). - Konsonantsambindingar (cielkis/cielgis, dærpan/dårbaSan, åitis/ åidis, gåvei/såvzat, gåvcas/guovzas). ddj/zz og d'dj/z'z (vuod'djå/viez'zå) . Plosiv-nasal /nasal etter konsonant eller diftong - bm, dn, gn, dnj (cål'bmi/calmi, iv'dni/ivni, yuoi'gna/ vuoina, råv'dnji/råvnji). Palatale lydar utan særskilt lydteikn - nj, llj, ddj (njunni, viel'lja, åd'djå) Diftongane oa/uo og æ/ie især når dei blir etterfølgde av i eller v: - oai/uoi, oav/uov og æi/ici, æv/iev (boazo/buosas, cærro/cierro, loai'do/luoi' tå, coav'ji/ruov'di, njæi'dat/nieidat, hæv 1 dni/giev'dni) ii/i (gii'så/sisa). Merket ' (åk'ko/åkko, hæs'ta/hæsta, åi'di/åidi). Ustemde lydar utan særskilt lydteikn - hr, hl, hm, hn (skuhrrat, uv'hlo, lie'hmo, cåi'hni). Vokalane å/a og o/u (månnå/mannå, cåk'kå/cåk'ka, mutton/ muttu). Konsonantar som i einskilde dialektar ikkje blir uttala i samsvar med offisiell rettskriving - v for f, tk for tk, 6, v, g for d, b, g mellom vokalar, dnj for gn, nj for n (fanas, gåt'ka, båradit, rabas, jagas, jiogna, manis). Særskriving og samanskriving (skuv'lagån'da/skuvla gån'da). 5. Språklære a) Bøyingsformer av ord Nomenet Kasusformer (goatti, goadis, gådiide etc. mån, mus, minguin etc. vulus, vuollin, vuollåi, vuol'de etc. då, dåt, dås, dåggu, dabbe, dål etc). Attributiv form og gradbøying (allat/alla - alit - alimus). Possessive suffiks. Fenomenet omtalar ein berre så vidt (åc'cån, åc'cåsæme, cciinæsetetc). Verbet Tider, substantiviske, adjektiviske og adverbiale former av verbet (dakkå, dagai, læ dakkan, dagaSii, daggas, dakkus, dakkamin, dagadeddiin, dakkat, dakkamis, dakkan, dagakæt'tåi). Personbøying (dagan, dagat etc). Nekting (ii daga, allus daga, amas dakkat). Passiv (dak'kujuvvu). b) Ordklassar Nomen Nomen med ulik funksjon blir nemnde, t.d. substantiv (guolli), adjektiv (un 1 ni), pronomen (mån, gii, maggår), postposisjonar (lusa). Men mange ord fungerer «på grensa» mellom to eller fleire («grenseord» : vuollåi, vuolimus, vulus), derfor inga «båsplassering». Verb Übøyande artiklar (sagga, ja, gå, jås vuoi) .

Mønsterplanen 1974 · nynorsk s. 117 skann 119

Siter