Mønsterplanen 1974, s. 94 (skann 96)

94 han gi oppgaver som det er naturlig at elevene arbeider med hver for seg, andre ganger bør oppgavene legges til rette for gruppearbeid. Oppgaver kan utformes i samarbeid med klassen, eller de kan gjøres ferdig på forhånd av læreren. Det arbeid elevene skal gjøre, bør by på rik veksling: forming, lesning, fortelling, dramatisering, skrivning, utenatlæring, svar på oppgitte spørsmål, utarbeiding av spørsmål til en oppgitt tekst, forberedelse til et diskusjonsinnlegg, nedtegning av hovedpunkter i et lesestykke eller et foredrag. De aller fleste oppgaver bør gjøres på skolen. Lesning og utenatlæring kan gjøres hjemme når arbeidet er godt forberedt. De tre første årene bør elevene ikke pålegges utenatlæring hjemme. Salmer og sanger bør elevene lære ved at de synger dem. På samme måte bør bibelord læres ved at de blir brukt i undervisningen. En time i kristendomskunnskap bør begynne med en salme eller et bibelord. Elevene kan ha en arbeidsbok i faget, men læreren må ikke overdrive bruken av den. Den kan brukes i visse perioder og i forbindelse med spesielle emner, avhengig av hvilket stoff og hvilket trinn det gjelder. R e p e t i s j o n e r. Tilbakeblikk og repetisjoner bør være naturlige ledd i den muntlige undervisning, slik at de ulike deler av stoffet kan bli bundet sammen til et hele for elevene. Repetisjonen må være systematisk og gjennomtenkt, slik at den gir ny og utvidet innsikt og forståelse, på grunnlag av elevenes rikere kunnskaper og større modenhet. Det stoffet som er knyttet til de store høytidene, må ikke bli tatt opp igjen hvert år på en slik måte at elevene sløves overfor høytidens innhold. Ekskursjoner. Ekskursjoner i forbindelse med kristendomsundervisningen kan gi elevene større forståelse av hvordan kristendommen virker på det praktiske plan. Allerede på de laveste klassetrinn bør elevene besøke kirken på hjemstedet for å bli nærmere kjent med interiør og eksteriør og gjøre dette som et ledd i kristendomsundervisningen. På de høyere trinn vil også forskjellige former for kontakt med det lokale menighetsliv og sosiale og humanitære hjelpeorganisasjoner og institusjoner kunne bidra til å aktualisere undervisningen. Det vil være et naturlig ledd i kristendomsundervisningen å besøke et aldershjem, et barnehjem e.l. Dramatisering. Mange emner i bibelhistorie, kirkehistorie og etikk egner seg godt til dramatisering. Dette kan gjøres enkelt og liketil i klassen. Men i forbindelse med • de store høytidene eller andre spesielle begivenheter kan det være naturlig å legge mer arbeid både på utstyr og framføring. I enkelte tilfeller vil dramatiseringen kreve en veksling av sang, musikk, skriftlesning og annen deklamasjon. Andre ganger kan det være heldig å gjøre en historisk hendelse levende eller selv lage en historie eller et situasjonsbilde for å anskueliggjøre et stoff. Dramatiske arbeider bør elevene få arbeide med mest mulig selvstendig. Det vil ofte være behov for samarbeid mellom lærere i ulike fag om dramatiseringsoppgaver. Enkelte oppgaver må også løses i samarbeid mellom elever fra flere klasser. Elevene bør få opptre med dramatiske arbeider, ikke bare i egen klasse, men når det passer, også for andre klasser, på foreldremøter og andre tilstelninger på skolen. Kristendomskunnskap og andre fag. På de laveste klassetrinn vil de forskjellige fagene gå mer eller mindre over i hverandre i det daglige arbeid. Av hensyn til elever som er fritatt for undervisning i kristendomskunnskap, må det» vises en viss varsomhet med koordinering av undervisning i kristendomskunnskap med andre fag. På de laveste klassetrinn kan emner fra kristendomskunnskap tas sammen med f. eks. emner fra heimstadlære. Også videre opp gjennom skolen vil undervisningen i kristendomskunnskap kunne koordineres med undervisningen i andre fag når dette kan bidra til å gjøre stoffet mer levende for elevene. Kirkehistorien bør så vidt mulig behandles sammen med eller i alle fall parallelt med den alminnelige historie. Misjonen vil kunne inngå i et arbeid om fjerne lands geografi og samfunnsforhold. Sosial-etiske problemer og oppgaver vil være et annet fellesområde for kristendomskunnskap, samfunnsfagene, heimkunnskap og familiekunnskap. Salmetoner vil egne seg godt i den grunnleggende musikkundervisning. Læreren i kristendomskunnskap bør ha godt kjennskap til elevene i klassen. Han bør derfor ha flere fag i klassen. Også for å lette koordineringen av undervisningen vil det være en fordel at læreren i kristendomskunnskap har andre fag i klassen, f.eks. norsk, musikk, forming eller samfunnsfag. Men også når fag med naturlige tilknytningspunkter

Mønsterplanen 1974 s. 94 skann 96

Siter