SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 95 skann 97

95 til hverandre er lagt til forskjellige lærere, kan en koordinering bli fruktbar når lærerne samarbeider om den. LÆREMIDLER Bibelen, særlig NT, er den kilde som lærestoffet i kristendomskunnskap i første rekke må hentes fra. Dette er en selvfølge fordi undervisningens midtpunkt er Jesus Kristus, hans liv og hans verk. Derfor må også elevene ha hvert sitt NT så snart de har forutsetning for å kunne bruke det. Undervisningen må gjøre det klart at Bibelen er en religiøs bok. Elevene må lære å forstå at Bibelens forfattere bygger på sin tids oppfatninger og forestillinger når det gjelder f. eks. geografiske og naturvitenskapelige forhold, og at det derfor ofte er nødvendig å ha kjennskap til disse oppfatninger og forestillinger for å kunne forstå tekstene rett. Siden også selve oversettelsen kan by på store problemer, kan det være til hjelp å ha forskjellige bibeloversettelser for hånden. Under arbeidet med bibelske tekster må hovedsaken være å finne den veiledning stoffet kan gi i religiøse og moralske spørsmål som er aktuelle i elevenes situasjon. På den måten skal de lære at Bibelen er en tidsbestemt bok, men at den har et tidløst budskap. Foruten fra Bibelen må lærestoffet hentes fra de forskjellige lærebøker i faget, katekisme, bibelhistorie, kirkehistorie, lære- og lesebøker om etiske emner, misjonslitteratur, salmebok og sangbøker. En del hjelpebøker bør dessuten være lett tilgjengelige: en bibelordbok, et bibelsk oppslagsverk, et atlas til kristendomsundervisningen, en større kirkehistorie, utfyllende litteratur til de forskjellige emner. Av disse bøkene står katekismen og salmeboka i en særstilling. Salmeboka skal mer være en bruksbok enn en lærebok. Katekismen rommer «den kristne barnelærdommen etter den evangelisk-lutherske truvedkjenninga» (grunnskoleloven § 7,3) og skal derfor være den viktigste veileder i trosspørsmål. Troslære, bekjennelsesformularer, budene og Fadervår bør få et pent og oversiktlig opptrykk til bruk i undervisningen på alle trinn fra 4. klasse. På denne måten vil elevene samtidig få en samlet og enhetlig framstilling av den kristne tro. I undervisningen i kristendomskunnskap må en utnytte også en rekke andre stoffkilder. Det kan gi både et verdifullt stoff å arbeide med og ny inspirasjon om en klasse får høre en prest, en misjonær, en menighetsarbeider, en foreningsleder, en psykolog, en lege eller en annen person med særlig innsikt i tidens moralske og religiøse problemer eller med direkte kontakt med de utslag problemene gir seg. Stoff kan også hentes fra film og teater og fra den litteratur og den musikk elevene er opptatt av, i det hele tatt fra alle de kilder som kan bidra til å sette kristen tro og moral inn i en aktuell sammenheng. For kristendomsundervisningen er det av avgjørende betydning at den arbeider med et stoff som elevene mer forbinder med sin egen samtid og framtid enn med fortiden. Ved behandlingen av emner under «Ungdom og religion» på ungdomstrinnet er det helt nødvendig at høvelig litteratur og materiell står til disposisjon. VURDERING Ved vurderingen skal en følge de retningslinjene som er gitt i kapitlet Vurdering i mønsterplanens generelle del. Vurderingen tar utgangspunkt i skolens generelle målsetting, fagets spesielle målsetting og elevens forutsetninger på fagområdet, og en må ta hensyn til de undervisningsmetoder og arbeidsformer som er nyttet. Ved vurdering av elevens arbeidsevne i et fag må en ta i betraktning elevens kjennskap til og ferdighet i å utnytte fagets hjelpemidler, evne til selvstendig arbeid og til arbeid i grupper. Det er ikke nok at læreren vurderer eleve- nes arbeidsmåte og resultatene av deres arbeid, like viktig er det at elevene får øving i selv å vurdere. Den enkelte elevs arbeid må vurderes med jevne mellomrom, både for å stimulere interessen for faget og for å gi rettledning for videre arbeid. Et avsluttet arbeid må vurderes snarest mulig. Ved vurderingen innenfor faget kristendomskunnskap bør det legges større vekt på oversikt og forståelse enn på detaljkunnskaper.
Skann 97 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 95». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/97/