Mønsterplanen 1974, s. 74 (skann 76)

74 Førskoleklasser og skolemodningsklasser. Ukentlig skoletid. Samarbeid mellom lærerne nødvendig. Forberedende lese- og matematikkopplæring. Formålet ikke «oppbevaring» av elevene. Krav om kvalitet når det gjelder førskoletilbud. Foreldrekontakt. Det bør i prinsippet skilles klart mellom førskoleklasser og skolemodningsklasser. De fleste kommuner har ikke tilbud til elever som far utsettelse med å begynne på skolen etter grunnskolelovens § 12,2. For noen av disse elevene kan tilbudet i en førskoleklasse passe, men neppe for alle. En bør sørge for tidlig diagnostisering og hjelp til de førskolebarn som trenger spesialpedagogisk behandling. Det har vært antydet forskjellig skoletid og forskjellige organisasjonsformer for førskoleklasser. I en forsøksperiode er det rimelig at en prøver flere modeller. Forsøk som er gjennomført, tyder på at tre timer pr. dag fem dager i uken passer godt for elevene og gir full utnytting av lærerkrefter, skolerom og læremidler. Det er grunn til å vente visse overgangsvanskeligheter i klasser som har både førskoleelever og andre nybegynnere. Disse vanskelighetene bør kunne forebygges ved samarbeid mellom førskolelæreren og læreren i første klasse. De må kjenne hverandres opplegg og sørge for en gjensidig tilpasning på et tidlig tidspunkt. Årsplanen for førskoleåret må tilpasses lærestoff og arbeidsmåter i grunnskolen, men vil også måtte fa virkninger på undervisningen i første klasse. Kravet om gjensidig informasjon mellom førskolelærerne og skolens andre lærere gjelder ikke bare avleverende og mottakende lærer. Kontakt og informasjonsvirksomheten bør omfatte så mange som mulig av skolens lærere. Det er delte meninger om hvorvidt elevene bør lære å lese i førskolen. Siden førskoler er frivillige og disse elevene i de fleste tilfeller vil komme i førsteklasser sammen med elever som ikke har førskole, er det rimelig at en i førskolen innskrenker seg til en forberedende leseopplæring. På den andre siden må førskolen la elever som kan lese når de begynner, få fortsette å utvikle sin leseferdighet. Samme resonnement fører til at matematikkundervisningen også bør være bare forberedende i førskolen. Det er viktig for trivselen at førskoleelevene ikke føler seg isolert ved den skolen der de holder til. De må være en del av det samlede skolemiljø og omfattes med samme interesse av hele skolens personale som de andre elevene. Det må gjøres klart innad og utad at førskoleklassen likesom andre sosiale og pedagogiske tilbud i førskolealder skal representere et optimalt pedagogisk tilbud. Det er viktig at overgangen fra førskole til grunnskole skjer ved en kontinuerlig pedagogisk prosess. Dette aktualiserer nærmere kontakt mellom ulike førskoletilbud og grunnskolens 1.-3. klassetrinn. Opplæringsplikten tar til relativt seint i vårt land, og vi står overfor en utvikling når det gjelder førskoletiltak. Førskoleåret vil gi elevene et bedre utgangspunkt når de begynner i 1 . klasse. Elever med lite stimulerende hjemmebakgrunn vil bli i stand til å hevde seg relativt bedre på høyere trinn i skolen. Det er derfor viktig at de førskoleklasser som blir satt i gang, holder mål både når det gjelder lærerkrefter, rom og utstyr. Foreldre og andre foresatte som har meldt sine barn til førskolen, bør alt om våren innkalles til orienteringsmøte. Når det gjelder skolens kontakt med disse hjemmene, er behovet minst like stort som ellers i skolen. De generelle retningslinjer som er gitt for samarbeidet mellom hjem og skole, må også gjelde for førskoleåret. I den grad det ansees hensiktsmessig, bør gjerne foreldre ta del i assisterende arbeid blant førskolebarna.

Mønsterplanen 1974 s. 74 skann 76

Siter