Mønsterplanen 1974, s. 72 (skann 74)

72 Timefordelingsspørsmål. Et særskilt innføringsår. Valgfag. Læremidler. Sørsamisk. Finsk språkbakgrunn. Andre grupper. skoleutdanning som er helt likeverdig med den all annen norsk ungdom far. Når samisktalende elever skal fa vitnemål fra grunnskolen med samme kompetanse som elever ellers, kan det fastsatte minimum timer ikke reduseres for å fa plass til opplæring i samisk språk. Men for elever som far begynneropplæringen på samisk, kan det bli aktuelt med en annen fordeling av norsktimene enn den som er fastlagt, med forholdsvis færre timer i norsk de første skoleårene og forholdsvis flere videre opp gjennom grunnskolen. For barnetrinnets vedkommende vil skolestyret ha adgang til å nytte timer ut over det bundne minimum til opplæring i samisk. På ungdomstrinnet må denne opplæring komme i stedet for den målform elevene velger å sløyfe. En eventuell styrking av opplæringen i samisk i tillegg til dette må tas fra de valgtimer som elevene i samråd med skolen rår over. Erfaringsmessig vil elever i språkblandingsdistriktene bli stilt overfor større vansker enn elevene ellers. Spesielle styrkingstiltak i de første skoleår, eventuelt et særskilt innføringsår, vil være ønskelig å gjennomføre for at de elevene det gjelder, skal fa de samme opplæringssj anser som landets øvrige elever. Ved siden av å finne fram til høvelige undervisningsopplegg og til metodikk vil det i språkblandingsdistrikter være høve til å undervise i mindre grupper eller klasser og eventuelt å dele klasser i ymse fag. For ungdomstrinnet er det tilrettelagt en rekke valgfrie fag og emner. Blant disse er reindriftsfag med. Dette faget kan velges fritt av alle elever uansett hvilken skole de befinner seg i, men faget vil ha spesiell interesse for elever i språkblandingsdistrikter. For at samisktalende elever skal kunne nytte den rett som loven sikrer, vil arbeidet fortsette med utgiving av lærebøker og undervisningsmidler. Det vil derfor være aktuelt å utvikle egnet pedagogisk materiale for å sikre en bedre opplæringssituasjon for de samisktalende elever. De største språkblandingsdistriktene fins nord i landet, men det er også andre grupper av samisk befolkning som er bosatt i Midt-Norge. I samarbeid med en vanlig grunnskole har den sørsamiske befolkningen fått sin egen skole, og kan gjøre bruk av opplegg som er i samsvar med de rettigheter loven sikrer. Det samiske språk i Midt-Norge skiller seg fra det samiske språk i nord, men likevel er det her mulig å anvende de samme prinsipper for utbyggingen av skolen som er lagt til grunn for utbyggingen i språkblandingsdistriktene i nord. Språkmateriellet vil måtte være forskjellig fra det som nyttes i de nordligste språkblandingsdistrikter. Ved siden av den samiske befolkning er det nord i landet en befolkningsgruppe med finsk bakgrunn. Elever som tilhører den finske befolkning, vil i første rekke ha behov for å nyte godt av det eksisterende opplegg: Norsk som fremmedspråk. Dette opplegget er beregnet på samisktalende elever, men det vil egne seg like godt for elever med en annen språkbakgrunn. Det fortsatte utviklingsarbeidet med norsk som fremmedspråk vil ha som siktemål også å dekke elever fra distrikter med finsktalende bakgrunn. I tillegg til de elever med ulik språkbakgrunn som her er nevnt, vil det også være aktuelt i norsk skole å gi opplæring til barn av foreldre som kommer til landet som fremmedarbeidere. Utviklingsarbeidet med norsk som fremmedspråk vil derfor også ta en slik elevgruppe i betrakt- ning.

Mønsterplanen 1974 s. 72 skann 74

Siter