Mønsterplanen 1974, s. 68 (skann 70)

68 Overføring og tilbakeføring. Lærestoff. Funksjonsoppbygging Fagintegrering, emneopplegg. Sosial trening elevens klasse arbeider med, slik at tilbakeføringen blir så lett som råd er. Dette forutsetter god kontakt mellom institusjonslæreren og elevens klassestyrer. Undervisningen ved sosiale og medisinske institusjoner forutsetter høvelige rom eller egne skoler. Skolen må til enhver tid vurdere de hjelpetiltak som er i gang, og følge den enkelte elevs utvikling. Når det blir organisert hjelpetiltak utenfor rammen av ordinær undervisning - på skolen eller eksternt - må en forberede overføring av elever godt. Spesiallærer og klasselærer bør samarbeide om å planlegge og tilrettelegge det nye undervisningsopplegget. Ved tilbakeføring bør spesiallæreren informere og veilede den eller de lærere som overtar. Tilbakeføringen bør skje i forståelse med eleven selv og hans foresatte, og i samråd med de instanser som har gitt råd om plassering. Dersom flytting til annen skole medfører at elever skifter målform, skal skolen gi særskilt hjelp i norsk etter behov. For utenlandske elever som begynner i norsk skole, vil en slik undervisning som regel være nødvendig. Flytting til skole som har et annet undervisningsopplegg, f.eks. i matematikk eller engelsk, kan føre til behov for særskilt hjelp for å lette overgangen. Læreplanens generelle siktepunkt for utvalg av lærestoff gjelder prinsipielt også for hjelpetiltakene. Men læreren står friere i valg av læreemner innenfor planens rammer. For enkelte grupper vil det komme på tale å velge lærestoff og treningsoppgaver som ikke er nevnt i mønsterplanen, for å kunne gi elevene den hjelp de trenger. Innlæring av tradisjonelle kunnskaper og ferdigheter forutsetter visse grunnleggende funksjoner som ofte mangler hos funksjonshemmede elever. Den første oppgaven for skolen blir derfor å bygge opp grunnlaget for at et barn kan fungere hensiktsmessig i en læresituasjon og i sosiale sammenhenger. Slik funksjonsoppbygging gjelder sosial utvikling, motoriske ferdigheter, språkbeherskelse, oppgavebevissthet 0.1. Valg av lærestoff og aktivitetsområder må rette s,eg etter denne funksjonsoppbyggingen. Et karakteristisk trekk ved elever med lærehemninger er vanskene de har med overføring av det de lærer til annen sammenheng. Skal en gi sterkt hemmede elever funksjonelle kunnskaper, er det derfor nødvendig å benytte en integrert undervisningsform der alle naturlige tilknytningspunkter mellom kunnskaps- og aktivitetsområder blir utnyttet. En bør ikke spalte lærestoffet opp i avgrensede fagområder, men tilrettelegge det slik at de ulike emneområdene blir satt inn i en sammenheng som elevene kan oppleve som meningsfylt. Innenfor alle fagområder må undervisningen legges opp slik at elevene lærer å mestre situasjoner fra dagliglivet og seinere blir i stand til å møte krav i yrkesog samfunnsliv. Funksjonshemmede barn har ofte liten erfaring i omgang med andre. I mange tilfeller mangler de også forutsetninger for å kunne tilegne seg sosiale erfaringer på samme måte som andre barn. I langt høyere grad enn i vanlig undervisning må derfor spesialundervisningen legge vekt på lærestoff og aktiviteter som tar sikte på å gjøre elevene i stand til å mestre dagliglivets praktiske og sosiale situasjoner. Kunnskaper og ferdigheter som barn ofte tilegner seg ved egen hjelp, kan funksjonshemmede elever oppnå bare ved systematisk trening. Eksempler på aktuelle emner i denne sammenheng er vanlige omgangs- og samværs-

Mønsterplanen 1974 s. 68 skann 70

Siter