Mønsterplanen 1974, s. 67 (skann 69)

67 medvirke til innbyrdes samordning av de eksterne tilbudene og sikre god kontakt med den enkelte grunnskole. Målet er at hele den pedagogiske virksomheten blir organisert slik at det kan føre til nært samarbeid mellom de lærere og øvrige fagfolk det gjelder, og slik at det blir mulig for elever, foreldre og skolen i fellesskap å velge den ordningen som er best. Innenfor klassens ramme. Så langt det er pedagogisk forsvarlig, må elever med vansker fa hjelp innenfor klassens/storklassens ramme. Dette forutsetter en pedagogisk differensiering som gir tilstrekkelige muligheter for individuell hjelp. Slik undervisning kan klasselæreren tilrettelegge, eventuelt med råd fra eller veiledning av andre lærere eller rådgiver. En kan også ordne undervisningen på den måten at to eller flere lærere deler oppgaver og ansvar (lagundervisning). Med en slik ordning blir elevene undervist enkeltvis eller i grupper. Utenfor klassens ramme. Men det kan også være aktuelt å nytte noe av skoletiden til å undervise elever enkeltvis eller i grupper utenfor klassens ramme. I slike tilfeller må hele opplæringen samordnes, noe som forutsetter nært samarbeid mellom lærerne. Det vil oftest være nødvendig med en særskilt pedagogisk differensiering av opplæringen i vedkommende elevs klasse, slik at progresjon, valg av lærestoff, metoder, elevbehandling 0.1. blir mest mulig tilpasset. En del elever har spesielle opplærings- og kontaktbehov som det kan være vanskelig å imøtekomme selv i en liten gruppe. Det gjelder f.eks. elever med markerte forstyrrelser i konsentrasjonsevnen. Disse elevene bør fa en del av sin opplæring i form av enetimer. Det samme gjelder elever med spesielle treningsbehov, f.eks. behov for artikulasjonstrening. I enkelte tilfeller kan elever ha behov for å fa hele undervisningen sin tilrettelagt i mindre grupper og eventuelt i særskilt utstyrte rom. Slike grupper blir kalt spesialklasser. Spesialklasser I grupper i vanlig skole. Forutsetningen for en vellykket ordning med spesialklasser i vanlig skole er at det blir lagt stor vekt på å skape et godt miljø for disse klasser gjennom informasjon til skolens øvrige lærere, elever og foreldre. Spesialskole. Når elevens behov for undervisning er slik at de er svært vanskelige å imøtekomme gjennom skolens ordinære hjelpetiltak, kan det være aktuelt med plassering i spesialskole. Slike skoler vil dermed kunne fungere som supplement til de vanlige grunnskolene, samtidig som de gjør det mulig å konsentrere hele skolemiljøet om bestemte oppgaver. Den faglige innsikt som personalet ved spesialskolene representerer, og skolenes øvrige ressurser bør også kunne nyttes til observasjon og veiledning i forbindelse med hjelpetiltak i vanlig skole. Når forholdene ligger til rette for det, bør spesialskolene i samarbeid med den pedagogisk-psykologiske rådgivningstjenesten kunne påta seg oppgaver i det spesial-pedagogiske utviklingsarbeidet. Disse oppgavene kan være av generell informativ karakter eller gjelde bestemte elever. Sosiale og medisinske institusjoner. Elever som oppholder seg i sosiale og medisinske institusjoner og fengsler, har rett til opplæring. Det samme gjelder andre som er opplæringsdyktige, men som ikke har fatt den opplæring de har krav på. Slik opplæring spenner fra treningsaktiviteter for psykisk funksjonshemmede til undervisning ved sykeseng. Når det er nødvendig, må undervisningen legges opp i samråd med medisinsk og psykologisk sakkyndig, eventuelt også andre sakkyndige. For elever som midlertidig oppholder seg i institusjon, må det legges vekt på å gjennomgå slikt lærestoff som

Mønsterplanen 1974 s. 67 skann 69

Siter