Mønsterplanen 1974, s. 5 (skann 7)

Minstekrav ikke fastsatt Kursplansystemet forlates. Fagplaner retningsgivende, betyr at den søker å trekke opp praktiske konsekvenser av de mål og intensjoner som loven og dens forarbeider har gitt for grunnskolens undervisning. At den er en rammeplan, vil si at lokale instanser - skolestyre, den enkelte skole og den enkelte lærer - er tillagt betydelig innflytelse på skolens faglige innhold. Dette betyr likevel ikke at utvelging av stoff og presentasjon av dette kan gjøres ut fra vurderinger som står i strid med dem som er lagt til grunn for Mønsterplanen. Med støtte i innkomne uttalelser er Normalplanutvalgets forslag om 3-årsplaner supplert med veiledende årsplaner for de enkelte fag og klassetrinn. I samsvar med det syn som ble gjort gjeldende av Folkeskolekomitéen av 1963 og forslag fra Normalplanutvalget, er planen utarbeidet uten at obligatoriske minstekrav er fastsatt. Dette er gjort for at undervisningen lettere skal kunne tilpasses den enkelte elevs evner og interesser. En har gått bort fra kursplansystemet. Kirke- og undervisningsdepartementet tenker seg at den enkelte skole med godkjenning av skolestyret skal kunne avgjøre om den vil gjøre bruk av tilbudet om organisatorisk differensiering i en overgangstid. På samme måte bør den enkelte skole avgjøre når og for hvilke fag skolen ønsker å forlate den organisatoriske nivågruppering. Med denne frihet for den enkelte skole skulle en kunne sikre at det systemet som velges, kan gjennomføres. Det vil ikke bli utarbeidet spesielle undervisningsplaner med sikte på ulike differensieringsformer, men i samsvar med det som er sagt av Kirke- og undervisningskomiteen (jfr. Innst. S nr. 287 1971-72) vil Grunnskolerådet utarbeide generelle retningslinjer for hvilke ferdigheter og emner elevene bør beherske. Grunnskolerådet vil utgi et orienteringshefte til Mønsterplanen som gir nærmere rettledning om organiseringen av undervisningen. Fagplanene er i hovedsak bygd opp etter samme disposisjon som i forslag fra Normalplanutvalget: 1. Mål. 2. Lærestoff presentert i 3-årsbolker med veiledende klassetrinnsplaner som angir en mer detaljert progresjon. 3. Arbeidsmåter. 4. Læremidler. 5. Vurdering. Plan for samisk mj skriftforming er for ungdomstrinnets vedkommende foreløpig begrenset til samisk som sidemål. Et utvalg nedsatt av Grunnskolerådet har utarbeidet supplerende samisk stoff til en rekke av fagplanene. Plan for norsk som fremmedspråk bygger på prinsippene for fremmedspråkundervisning og på erfaringer med språkmateriell som er utprøvd i språkblandingsdistrikter i Finnmark. Planen representerer et undervisningstilbud til elever som ikke har norsk som morsmål eller som hovedspråk, og kan gjelde både elever i språkblandingsdistrikter og elever av utenlandsk opprinnelse som i stigende antall søker norsk skole. Matematikkfaget som i den midlertidige utgaven ble presentert i to alternativ, er etter Stortingets ønske omarbeidet av en offentlig komité og framtrer nå i én plan. Det er forutsatt at matematikkfaget skal være valgfag på 9. klassetrinn. I påvente av nye lærebøker vil imidlertid faget være obligatorisk også på 9. klassetrinn for de elever som i skoleåret 1973-74 går i 5., 6. og 7. klasse. Disse elevene følger en revidert plan bygd på Forsøksplanen av 1960.

Mønsterplanen 1974 s. 5 skann 7

Siter