Mønsterplanen 1974, s. 52 (skann 54)

52 Individualisering innenfor klassen. Tempodifferensiering. Et fellesemne , men ulike oppgaver. Bredde eller grundighet. Individualisering stiller store krav. er organisatoriske tiltak nødvendige. På alle trinn må det således være adgang til å danne egne grupper eller klasser av elever som har behov for hjelpetiltak, eventuelt å gi dem slik undervisning enkeltvis. På ungdomstrinnet må det kunne dannes grupper av elever som velger det samme valgfaget. Dette er en helt nødvendig forutsetning om valgfagordningen skal kunne svare til sin hensikt. Spesielt på ungdomstrinnet må de vanlige klassene kunne løses opp i grupper som far undervisning hver for seg. Uansett hvilke organisatoriske tiltak som gjennomføres, må det legges meget stor vekt på å individualisere undervisningen og arbeidet innenfor den enkelte gruppe eller klasse. I praksis vil dette si at elevene i stor utstrekning må arbeide på egen hånd, og at de følgelig må fa de læremidler som gjør dette mulig for dem. Større eller mindre deler av lærestoffet må være lagt til rette for selvstudium, og elevene må kunne føre kontroll med sitt arbeid og sin framgang. I mange tilfeller vil et slikt undervisningsopplegg bare kunne gjennomføres hvis to eller flere lærere som har parallelle grupper eller klasser, samarbeider om det. At arbeidet individualiseres, innebærer ikke det samme i alle fag. I noen av fagene vil det i første rekke bety at elevene arbeider seg gjennom et lærestoff i ulikt tempo, og at de følgelig ikke vil komme like langt i arbeidet hvis de bruker like lang tid til det. Dette gjelder særlig de fagene der lærestoffet har en systematisk oppbygging, og der en fast progresjon må følges i arbeidet. En tempodifferensiering er således mindre aktuell i f. eks. samfunnsfag og kristendomskunnskap enn i matematikk og språkfag. I de sistnevnte fagene vil det også være et særlig behov for å danne grupper av elever som arbeider i samme tempo og på samme faglige nivå. Grupper vil kunne dannes innenfor den enkelte klasse, eller de kan dannes av elever fra forskjellige klasser. Hvordan dette bør gjøres, må være avhengig av forholdene ved den enkelte skole. I alle tilfeller må den enkelte elev kunne tilhøre grupper på for- skjellige nivåer i forskjellige fag. I de fagene der det er mindre nødvendig å følge en fast progresjon i arbeidet, kan individualiseringen fa en noe annen karakter. Her kan klassen være samlet om det samme stoffet, samtidig som elevene enkeltvis eller gruppevis far oppgaver av forskjellig art og vanskegrad. Noen må få et arbeid på det helt elementære og konkrete plan. Andre kan få oppgaver på et høyere abstraksjonsnivå. For alle er det nødvendig å ha tilgang til et rikholdig utvalg av litteratur og andre læremidler. Det er like viktig for alle at arbeidet stiller krav som verken ligger for høyt eller for lavt. Likevel er det grunn til å nevne spesielt at de elevene som har størst arbeidsevne, må få tilstrekkelig utfordrende og utviklende oppgaver, ikke bare mer arbeid av samme slag som de andre. Særlig når det gjelder de elevene som arbeider langsomt, kan det oppstå tvil om de bør konsentrere seg om få og sentrale emner, eller om de så langt det er mulig bør prøve å nå over alle de emnene som er nevnt i planen for vedkommende fag. Et bestemt svar er det ikke mulig å gi på dette spørsmålet. Fagets karakter og den enkelte elevs evner og interesser må være avgjørende for om det bør legges størst vekt på bredde eller på grundighet innenfor et snevrere område. Det er bare viktig å være oppmerksom på at det ved vurderingen av elevens arbeid og standpunkt må tas hensyn til hvilket alternativ som er valgt. Alle former for individualisering stiller store krav både til lærer og

Mønsterplanen 1974 s. 52 skann 54

Siter