SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 46 skann 48

46 Verdifulle interesser. Minst ett leirskoleopphold i løpet av skolegangen. Menneskene i vår tid far mer og mer behov for kontakt med naturen. Selv et kort leirskoleopphold kan gi impulser og skape interesser som kan dyrkes videre. Leirskolen kan bringe elevene i kontakt med naturen og sider av samfunnet som er ukjente for dem. Vanligvis vil leirskolens pedagogiske innhold ha mest tilknytning til naturfag, samfunnsfag og kroppsøving i en ramme av friere samværsformer. Leirskole er en livsnær skoleform med muligheter for meningsfylt læring der flere fag kan bli sett i sammenheng. Den kan komme elevenes behov for miljøskifte og nye kontaktformer i møte. Det er derfor rimelig å sette som mål at grunnskolens elever må få anledning til minst ett leirskoleopphold i løpet av de årene de går i grunnskolen. Hjemmearbeid . Grunnskolens elever må få tid til kroppslig aktivitet, til avkopling og hvile i sin fritid. Men samtidig bør de også venne seg til å bære ansvar for å løse visse oppgaver eller utføre visse arbeider i fritiden. At de far et slikt ansvar, bør sees som et viktig ledd i oppdragelsen. Hjemmearbeid i form av skriftlige oppgaver eller muntlige lekser som skal læres, bør imidlertid begrenses. Endrede skole- og samfunnsforhold og nye arbeidsmåter gjør dette nødvendig. Elevene har lange skoledager, og mange må bruke lang tid på skoleveien. Skolen må sørge for at elevenes arbeidsbyrde ikke blir en belastning for elevene og hjemmet. For mye arbeid hjemme kan føre til at elevene får uvilje mot skolen og mister interessen for skolearbeidet. Begrensning av hjemmearbeidet. j Varierte hjemmeoppgaver. Hjemmearbeid kan kombineres med friluftsliv eller ha tilknytning til hverdagens alminnelige gjøremål. Oppgavene kan bestå i å gjøre observasjoner etter en nærmere angitt plan, f. eks. på skoleveien, i forretninger og institusjoner, på arbeidsplasser, i forbindelse med kommunikasjoner osv. Eller oppgavene kan gå ut på å gjøre studier i natur og terreng, samle materiale 0.1. Arbeidet kan også dreie seg om å finne opplysninger som kan belyse et aktuelt problem f. eks. ved å undersøke i bøker, følge med i presse og andre massemedier eller ved å kontakte personer som kan gi informasjoner. På de laveste klassetrinn kan hjemmearbeid omfatte enkle plikter som elevene skal utføre i fritiden. Individualisering. Dersom læreren finner at elevene bør fa hjemmeoppgaver av mer teoretisk art, må oppgavene avpasses både når det gjelder vanskegrad og omfang, etter elevenes ulike forutsetninger for arbeidet. De oppgavene en elev far, bør ikke være vanskeligere enn at han har muligheter for å løse dem på egen hånd i løpet av en rimelig tid. De raske elevene bør også få oppgaver som krever noe av dem slik at de må strekke seg. Ofte kan deres hjemmeoppgaver bestå i selvstendig arbeid med stoff som går langt ut over det som klassen som helhet arbeider med. Forhold som læreren også må ta hensyn til i forbindelse med den enkelte elevs hjemmearbeid, er elevens helsetilstand, boligforhold, plikter som eleven er nødt til å utføre hjemme, og andre omstendigheter som har betydning for elevens muligheter for å makte oppgavene. Forberedelse. Den viktigste forberedelse av hjemmearbeid må bestå i å gi elevene en studieopplæring som setter dem i stand til å arbeide selvstendig og på en fornuftig og rasjonell måte. I noen fag — f. eks. i matematikk —
Skann 48 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 46». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/48/