46
Verdifulle interesser.
Minst ett leirskoleopphold
i løpet av
skolegangen.
Menneskene i vår tid far mer og mer behov for kontakt med naturen.
Selv et kort leirskoleopphold kan gi impulser og skape interesser som kan
dyrkes videre. Leirskolen kan bringe elevene i kontakt med naturen
og sider av samfunnet som er ukjente for dem.
Vanligvis vil leirskolens pedagogiske innhold ha mest tilknytning til
naturfag, samfunnsfag og kroppsøving i en ramme av friere samværsformer.
Leirskole er en livsnær skoleform med muligheter for meningsfylt
læring der flere fag kan bli sett i sammenheng. Den kan komme elevenes
behov for miljøskifte og nye kontaktformer i møte.
Det er derfor rimelig å sette som mål at grunnskolens elever må få
anledning til minst ett leirskoleopphold i løpet av de årene de går i
grunnskolen.
Hjemmearbeid .
Grunnskolens elever må få tid til kroppslig aktivitet, til avkopling
og hvile i sin fritid. Men samtidig bør de også venne seg til å bære ansvar
for å løse visse oppgaver eller utføre visse arbeider i fritiden. At de
far et slikt ansvar, bør sees som et viktig ledd i oppdragelsen. Hjemmearbeid
i form av skriftlige oppgaver eller muntlige lekser som skal læres,
bør imidlertid begrenses. Endrede skole- og samfunnsforhold og nye
arbeidsmåter gjør dette nødvendig. Elevene har lange skoledager, og
mange må bruke lang tid på skoleveien. Skolen må sørge for at elevenes
arbeidsbyrde ikke blir en belastning for elevene og hjemmet. For mye
arbeid hjemme kan føre til at elevene får uvilje mot skolen og mister
interessen for skolearbeidet.
Begrensning av
hjemmearbeidet.
j
Varierte hjemmeoppgaver.
Hjemmearbeid kan kombineres med friluftsliv eller ha tilknytning
til hverdagens alminnelige gjøremål. Oppgavene kan bestå i å gjøre
observasjoner etter en nærmere angitt plan, f. eks. på skoleveien, i
forretninger og institusjoner, på arbeidsplasser, i forbindelse med kommunikasjoner
osv. Eller oppgavene kan gå ut på å gjøre studier i natur
og terreng, samle materiale 0.1. Arbeidet kan også dreie seg om å finne
opplysninger som kan belyse et aktuelt problem f. eks. ved å undersøke
i bøker, følge med i presse og andre massemedier eller ved å kontakte
personer som kan gi informasjoner. På de laveste klassetrinn kan hjemmearbeid
omfatte enkle plikter som elevene skal utføre i fritiden.
Individualisering.
Dersom læreren finner at elevene bør fa hjemmeoppgaver av mer
teoretisk art, må oppgavene avpasses både når det gjelder vanskegrad
og omfang, etter elevenes ulike forutsetninger for arbeidet. De oppgavene
en elev far, bør ikke være vanskeligere enn at han har muligheter
for å løse dem på egen hånd i løpet av en rimelig tid. De raske
elevene bør også få oppgaver som krever noe av dem slik at de må strekke
seg. Ofte kan deres hjemmeoppgaver bestå i selvstendig arbeid med
stoff som går langt ut over det som klassen som helhet arbeider med. Forhold
som læreren også må ta hensyn til i forbindelse med den enkelte
elevs hjemmearbeid, er elevens helsetilstand, boligforhold, plikter som
eleven er nødt til å utføre hjemme, og andre omstendigheter som har
betydning for elevens muligheter for å makte oppgavene.
Forberedelse.
Den viktigste forberedelse av hjemmearbeid må bestå i å gi elevene
en studieopplæring som setter dem i stand til å arbeide selvstendig og
på en fornuftig og rasjonell måte. I noen fag — f. eks. i matematikk —Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 46». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/48/