Mønsterplanen 1974, s. 44 (skann 46)

44 Varsomhet og takt Gruppeledere En vanlig undervisningsform Planfor arbeidet Etterarbeid, I grunnskolen vil det imidlertid ofte være mye som taler mot en gruppering som utelukkende baseres på elevenes valg. Blant annet vil hensynet til elever med spesielle vansker tilsi at det bør vises varsomhet, og læreren bør forsøke å vurdere hvordan valgsituasjonen oppleves av den enkelte elev. I mange elevflokker er det fare for at de samme elevene gjentatte ganger far oppleve å være den minst ønskede og sist valgte. Nettopp disse elevene vil ofte være de som mest av alle ville trenge oppmuntring i sitt arbeid og i sitt forhold til kameratene, og derfor er det særlig uheldig at de får oppleve nederlag allerede ved starten av en arbeidsoppgave. En bør også være oppmerksom på at spesielt dominerende elever vil kunne få uforholdsmessig stor innflytelse ved elevvalg. Når alle forhold tas i betraktning, vil det i mange tilfeller være tilrådelig at læreren hjelper til ved sammensetning av gruppene. Dette bør likevel gjøres på en slik måte at elevenes ønsker etterkommes så langt det synes forsvarlig. Oppgaven setter store krav til lærerens takt, og det er nødvendig at han har godt kjennskap til elevene. Foruten de sosiale hensyn som bør tas, vil det ofte være slik at det er ønskelig med en viss spredning i prestasjonsnivå innenfor hver gruppe. Det ideelle er at elevene velger sine ledere, men i enkelte elevflokker vil det også her være tilrådelig med en viss ledelse fra lærerens side. Viktig er det at flest mulig av elevene får prøvd seg som gruppeledere, men ved større og mer krevende oppgaver vil det gjerne være naturlig og riktig at de mer typiske lederbegavelsene får fungere. Ved elevvalg vil også i de fleste tilfeller disse bli valgt. Ellers vil det i enkelte grupper, spesielt blant forholdsvis jevnbyrdige elever med trening i samarbeid, ikke være aktuelt med noen bestemt leder, fordi arbeidet blir greit organisert av alle gruppemedlemmene i fellesskap. Ekskursjoner. Ekskursjoner og studiebesøk bør ha sin selvfølgelige plass i undervisningen på alle trinn. Ved enhver skole er det muligheter for ekskursjoner både i skolens nærmeste omgivelser og i en videre krets, og disse mulighetene bør utnyttes. Alle skoler bør derfor ha en lokalt utarbeidet ekskursjonsplan. Ekskursjonene bør omfatte studier i naturen, besøk til bedrifter og institusjoner, til utstillinger, museer, fornminner osv. Observasjonene kan gjelde dagliglivet på stedet, men det kan også være aktuelt med ekskursjoner i forbindelse med spesielle begivenheter. Ekskursjonene bør i alminnelighet ha tilknytning til stoff som elevene arbeider med i perioden, og de bør planlegges nøye. Best er det om læreren på forhånd har gjort seg kjent på stedet. Elevene bør ha fått en forberedende faglig orientering, og de bør ha et klart arbeidsprogram så de vet hva de særlig bør forsøke å finne opplysninger om. Som regel bør de enkeltvis eller i grupper gjøre observasjoner etter en fast plan, ta notater, lage skisser, samle studiemateriale osv. Viktig er det også at spørsmål av praktisk art er klargjort på forhånd. Ofte vil det være heldig å mangfoldiggjøre en oversikt med nødvendige opplysninger. Det kan f. eks. gjelde spørsmål om tid Og sted for frammøte og avslutning, hva elevene skal ha med seg, hvordan de skal forholde seg under ulike værforhold, hvor materiale kan hentes og leveres osv. Etter ekskursjonen bør materialet bearbeides og inntrykkene drøftes. Ofte har elevene funnet svar på spørsmål, men nye spørsmål kan også

Mønsterplanen 1974 s. 44 skann 46

Siter