Mønsterplanen 1974, s. 361 (skann 363)

361 Teknologi Undervisningen i teknologi skal ta sikte på: å gi elevene muligheter til selv å arbeide med materialer og produkter som er vanlige i dagens teknologiske samfunn, - å bidra til at elevene får innblikk i tek nikkens betydning i dagens samfunn. Elevene kommer stadig i kontakt med materialer, instrumenter, maskiner og liknende som har en direkte teknologisk bakgrunn og oppbygging. Svært mange er opptatt av disse ting. Elevene er interessert i oppbygging og funksjonsmåte for de ulike konstruksjoner. Ofte er det ren nysgjerrighet som er motivet for denne interessen. Ønsket om f.eks. å reparere noe som er gått i stykker, motiverer mange elever til engasjement. I faget teknologi vil man foruten å imøtekomme disse behov prøve å aktivisere elevene til større kunnskap i teknologisk retning, og prøve å gi dem en bedre forståelse for teknologiens betydning i dagens samfunn. Et godt kjennskap til teknologiske problemstillinger vil gi den enkelte elev bedre grunnlag til selv å ta stilling til fordeler og ulemper ved den teknologiske utvikling. Kunnskaper i teknologi vil sette elevene i bedre stand til å delta i diskusjonen om vår ressurspolitikk. På en slik måte vil teknologiundervisningen medvirke til å belyse vekselvirkningen mellom teknologi og andre fagområder, foruten samspillet mellom industri og samfunn. LÆRESTOFFET Som en konsekvens av fagets målsetting blir det elevenes egne interesser og behov som må være avgjørende for valget av lærestoff. Oftest er vel disse interesser avhengige av miljøet og lokalsamfunnet, og av den grunn blir det naturlig med varierte opplegg fra skole til skole, og fra klasse til klasse. Undervisningen bør likevel konsentreres om et begrenset antall emner slik at en sikrer en relativt grundig innføring. Det er også rimelig at industri og annen teknologisk aktivitet i lokalsamfunnet vil virke inn på de emner det faller naturlig å ta med. Oftest vil et teknisk produkt danne utgangspunkt for aktivitetene. Læreren må imidlertid, i samarbeid med elevene, prøve å plassere de enkelte produkter inn i større sammenhenger, både av teknologisk og samfunnsmessig art. Det vil derfor være naturlig at undervisningen i teknologi berører områder som tradisjonelt hører inn under andre fag, f.eks. forming, fysikk, kjemi, geografi og samfunnsfag. Emnevalget vil måtte avhenge av timerammen og andre forhold ved den enkelte skole. Forslag til emner for 2 t. pr. uke på 8. klassetrinn og (eller) 2 (4) t. pr. uke på 9. klassetrinn. Verktøylære. Materiallære og tilvirking av materialer. Bilen. Moped/motorsykkel. Påhengsmotor. Plenklipper. Tråsykkel. Traktor. Elektriske installasjoner. Elektriske husholdningsapparater. Elektronikk. Metaller. Plast. Betong. Trematerialer. Papir. Husbygging. Skog/treforedling. Melk/melkeprodukter. Fisk/fiskeprodukter. Olje/oljeprodukter. Såpe/reingjøring. Vann/vannforurensning. Luft/luftforurensning. Energi/kraftutbygging. • Byplanlegging. Trafikk/kommunikasjoner. Elektromekanisk leketøy. Låsmekanismer. Teknisk tegning. Produktutvikling. Fototeknikk. Måleteknikk. Emnelista er ikke ment å være fullstendig eller bindende. Den enkelte skole kan selv tilføye andre aktuelle emner. ARBEIDSMÅTER Formålet med undervisningen i teknologi er at elevene skal få nytte og videreutvikle både sine praktiske og intellektuelle ferdigheter.

Mønsterplanen 1974 s. 361 skann 363

Siter