Mønsterplanen 1974, s. 360 (skann 362)

360 Identitetssøking - innbilt publikum. Hvordan jeg blir voksen. Behovsutvikling. Eros og sexus (bl. a. litterære kilder, f.eks. Synnøve Solbakken). Demokratisk evne - selvstendighetsproblemer. Interesser. Hvordan vi alle er like og ulike (bl. a. tvillingvekst og toleranseproblemer). Fysiologiske utviklingstrekk. Emosjonelle utviklingstrekk. Selvoppfatning - egosentrisitet. Idealer og livssyn (verdisyn). Hvordan en handling blir til. Selv-ego-forsvar. Lysthandling - rusgifter 0.1. Handling i nødssituasjon - panikk o.a. Kriminell handling. Karakter. Aktuelle miljøtema: Skolen min - skoletrøtthet - hvordan en skole bør være. Familien min - generasjonskløften. Kameratskap - vennskap - gruppemiljøer. Tenåringskulturen, popkultur, kjøpepress 0.1. Miljøvansker i oppveksten - tilflyttersituasjon 0.1. Å vokse opp i andre familieformer - kibbutzen o.a. Massemediaopplevelser og effekten av disse. Fritid og plikttid. Funksjonstema: Jeg - de mindre barna - de voksne, samarbeid og kontakt mellom generasjonene. Jeg - de funksjonshemmede - de syke. Rolleimitasjon: Å være foreldre for tenåringer. Rollefunksjon : Å være lærer for barn i småklassene (med læringspsykologisk innføring) . Å passe barn i krabbealderen, i første trassalder osv. Gammeldags og moderne oppdragelse rolleimitasjon. Hvorfor ta leken i bruk i arbeid og læring? Den siste gruppen uttrykker funksjonell teori, og er særlig aktuell fra oppdragelsessynspunkt. Den kan sees i sammenheng med en planlagt «turnustjeneste» i sosiale institusjoner (jfr. hjelpetjeneste), i hjem, barnehager eller i skolen selv (de lavere klassetrinnene), og på den måten gis en konkretisering. ARBEIDSMÅTER Faget personlære bør i særlig grad være lystbetont og gi elevene en følelse av at her får de anledning til å arbeide med stoff som interesserer dem og angår dem personlig. Derfor bør læreren så langt som overhodet mulig ta elevene med på råd ved planlegging av undervisningen, i valg av arbeidsmetoder og lærestoff. Emneområdet er så stort og variert at det i alle fall blir nødvendig å gjøre et utvalg. Arbeidet bør mest mulig være elevsentrert og ta utgangspunkt i elevenes egen dagsaktuelle situasjon. Selv om det vanskelig kan unngås at læreren i noen grad må greie ut om emnene, bør arbeidsmåten så langt som mulig ha form av diskusjoner og drøftinger med elevene som de aktive. Elevene bør stimuleres til selv å finne fram til relevant stoff, og læreren bør fungere som veileder. Elevene bør så langt som mulig føle seg fri til å drøfte problemene på sin egen måte, men samtidig få hjelp til å føre diskusjonen på et saklig plan og venne seg til en høvelig uttrykksmåte. Fremmedord og faguttrykk bør begrenses til et minimum, men læreren bør samtidig venne elevene til at det for klarhetens skyld kan være nødvendig å benytte visse faguttrykk, og hjelpe til å definere disse og lære elevene å bruke oppslagsbøker. Læreren vil måtte samarbeide med kolleger i andre fag, f.eks. naturfag når det gjelder spørsmål om seksuallivet, kristendomskunnskap i forbindelse med etikk, og norsk og samfunnsfag. Et slikt samarbeid er nødvendig både for å unngå gjentakelser, og for at lærerne eventuelt kan supplere hverandre.

Mønsterplanen 1974 s. 360 skann 362

Siter