Mønsterplanen 1974, s. 359 (skann 361)

359 med, og fører den videre på et høyere modningsnivå. Personlæren tar utgangspunkt i den unges egen opplevelse av seg selv som person, d.e. som et menneske som føler seg stadig sterkere utskilt fra andre, og som må ta stigende ansvar for sitt eget liv. Lærestoffet har tilknytning til flere av de obligatoriske fag, f.eks. norsk, orienteringsfag og kristendomskunnskap, men vil mer ta utgangspunkt i psykologi og sosiologi enn i disse andre fagene. Det kan være ulike oppfatninger om hvilke emner som bør berøres i personlæren, og stoffet kan disponeres på ulike måter. Veiledende arbeidsplaner blir derfor presentert med to alternative løsninger. VEILEDENDE ARBEIDSPLANER Alternativ I. a. Utviklingspsykologi : - Gjennomgåing av de forskjellige faser i barnets utvikling, hvordan det er nødvendig at disse blir gjennomlevd og fører naturlig over i hverandre. - Understrekning av de første barneårenes betydning. — Arv og miljø. - Pubertetsutviklingen og dens betydning. Primære og sekundære kjønnskarakterer. Den seksuelle, emosjonelle, intellektuelle og sosiale utvikling i puberteten. b. Foreldre/barn-forholdet og forskjellige oppdragelsesformers betydning for personlighetsutviklingen. Hvordan foreldre og barn virker gjensidig på hverandre. Her kan også tenåringenes frigjøring fra foreldrene behandles ; oppløsningen av de sterke emosjonelle band, kampen for selvbestemmelsesrett og selvstendighet, og noe om de faktorer som gjør denne prosessen vanskelig for begge parter. I drøftingen av disse aspektene ved utviklingen er det naturlig også å komme inn på lærer/elev-forholdet. c. Forholdet til kamerater av begge kjønn, med de endringer som inntrer på grunn av den seksuelle modning, og anstrengelsene for å finne fram til snart voksne kjønnsroller. Her er det anledning til å drøfte etiske, sosiale og emosjonelle aspekter ved seksuallivet. d. Behandlingen av konflikter, både egne, indre konflikter som kan oppstå ved at behov og drifter ikke kan tilfredsstilles, ved at mål ikke kan realiseres osv., og konflikter med andre mennesker. Her drøftes forskjellige måter å løse konfliktene på, hvor de forskjellige dynamismer som hyppig blir benyttet : rasjonalisering, kompensasjon, regresjon, projeksjon osv. tas med. Det ligger nær også i denne sammenheng å bruke eksempler fra forholdet mellom foreldre og barn, lærere og elever, og jevnaldrende. e. Normer og verdier — hva er det som bestemmer våre holdninger? Hvordan dannes faste og varige holdninger, og hva er forskjellen mellom normer og fordommer? Her drøftes begreper som toleranse, innsikt i egne og andres motiver osv. I den forbindelse synes det naturlig også å behandle begrepet karakter. f. Identitetsprdblemet: Selv om ens personlighet etterhånden får en fast kjerne, vil man også som voksen i noen grad forandre sin identitet, f.eks. ved overgang fra en livsfase til en annen, fra ett yrke til et annet o.a. Dessuten vil både ungdom og voksne - i den utstrekning de er våkne og mottakelige - fra tid til annen møte nye sider ved seg selv og sine omgivelser som kan føre til endring i selvoppfatningen. Det bør også nevnes at opplevelser i forbindelse med skolen er med på å forme ens selvoppfatning. Alternativ 11. Personlæren kan romme svært mange tema. De kan ordnes i fire grupper. Definisjonstema: Personlighetsaspekter : Aggressivitet, kjærlighet, frykt, selv-ego-kreftene, samvittighet, interesser, fantasi, vilje, hvordan handlinger blir til, persepsjon osv. Bevisst og underbevisst sjeleliv. Miljøfaktorenes innvirkning på vekst og sosial utvikling. Arv - miljø: Mennesket og livsformer på andre utviklingsnivå - fellestrekk, forskjeller. Selvopphold - slektsopphold - vekst og utvikling. Utviklingspsykologiske tema Den negative perioden. Forelskelse - makeideal - framtidsfamilie.

Mønsterplanen 1974 s. 359 skann 361

Siter