Mønsterplanen 1974, s. 358 (skann 360)

358 bli enig om å betegne som gode handlinger og hvorfor. Ved en slik felles behandling av etiske problemstillinger er det av avgjørende betydning at elevene har tillit til lærerens diskresjon. Når leseferdigheten tillater det, bør alle være med på å ta med avisartikler e.l. som omtaler hendinger egnet for samtaler og diskusjon. Det bør avtales lytting på radio når det gjelder bestemte program. Det samme kan gjelde fjernsynsprogram. I skolens leseverker vil det alltid være dikt og prosa som inneholder etiske problemstillinger - vel egnet som utgangspunkt for diskusjon. Læreren må være tilbakeholdende med hensyn til å uttale verdidommer i slike konkrete tilfeller. Elevene må tvert imot oppmuntres til å finne fram til etiske vurderinger selv, og til å forsøke å begrunne dem. Resultatene av slike diskusjoner kan med fordel noteres i arbeidsbøker hvor elevene også noterer forklaringer og definisjoner på vanskelige ord og begreper og programtider fra radio/fjernsyn. Arbeidsbøkene kan videre brukes til innlegg eller klebing av avisstoff osv. Læreren skal ikke opptre som moralsk autoritet. Selve den felles drøfting av problemene er det viktigste - ikke de autoriserte svarene. En skal altså ikke nødvendigvis fram til noen endelig konklusjon. Det vesentlige er at en vender tilbake til problemstillinger som klart viser at mennesker ønsker å møte positive etiske verdier. Etter en tid vil det bli viktig å understreke overfor elevene at menneskene til alle tider og steder har beskjeftiget seg med etiske problem og forsøkt å løse dem, og at de har erkjent etiske grunnsetninger som en nødvendighet for en fruktbar og harmonisk samfunnsutvikling. Det er ikke vanskelig å finne integreringsmuligheter til andre fag når det gjelder livssynsorientering - i første rekke naturlig nok til orienteringsfagene og norsk, men også forholdet til det estetiske - til kunst, til musikk og poesi, vil bli stimulert. Stoff kan hentes både fra verdenslitteraturen og vår hjemlige litteratur. I mangfoldigheten av religiøs musikk og kunstneriske uttrykk for fundamentale holdninger til livet, kan en f.eks. vise hvordan forskjellige kunstnere har oppfattet samme religiøse motiv. Stoff kan eksempelvis hentes fra de kunstneriske detaljene i forbindelse med byggverk som pagoder og buddhistiske klostre eller de forunderlige pyramideliknende byggverk i de nå utdødde og fjerne indianerkulturer. Videre kan nevnes de magiske redskaper og hjelpemidler i sine fantastiske utforminger hos naturfolkene - amuletter, talismaner, fetisjer - og/eller de sakrale dansene i forbindelse med hellige tider, musikken, mangfoldigheten av instrumenter - det geometriske prinsipp i de muhammedanske byggverk. Ved enkelte skoler kan det bli svært små grupper som får denne formen for undervisning, og det kan bli nødvendig med en ganske stor grad av selvstudium. Noen steder kan det bli vanskelig å få opprettet grupper med egne lærere. I stedet kan det være aktuelt at en lærer hjelper til med å sette opp en arbeidsplan, tilrettelegge lærestoffet og skaffe til veie litteratur og audiovisuelt materiale. Uansett organiseringsform kan det være ønskelig å gi elevene individuelle arbeidsoppgaver og forslag til egnet litteratur som elevene kan lese på egen hånd. Personlære Undervisningen i personlære skal ta sikte på : - å hjelpe elevene å bli kjent med sin egen personlighet, sine psykiske reaksjoner og sitt eget sjeleliv, å hjelpe elevene til å forstå sitt eget forhold til andre mennesker, foreldre, søsken, lærere og andre voksne, og til sine jevnaldrende av begge kjønn, å hjelpe elevene til å kunne løse sine konflikter, både egne indre konflikter og konflikter med andre mennesker, - å hjelpe elevene til å forstå sine egne holdninger og få en viss innsikt i hvilke faktorer som er med på å danne normer og verdier, - å hjelpe dem til bedre å forstå hva det vil si å bli voksen og forberede dem til deres oppgaver som voksne. Personlære som valgfag bygger på den kjennskapen til seg selv som elevene alt sitter inne

Mønsterplanen 1974 s. 358 skann 360

Siter