Mønsterplanen 1974, s. 357 (skann 359)

357 støtte for et aktivt og personlig forhold til det livssyn som elevens hjem representerer. Det må legges vekt på elevenes eget engasjement og arbeid. Elevene vil ofte møte med spesiell bakgrunn og forutsetning, og de kan selv hjelpe til med sine erfaringer, med oppfatninger og meninger de har og med materiale de kan ta med. Læreren bør i stor grad være lydhør for de spørsmål og problemstillinger elevene er opptatt av, og ta hensyn til dette i behandlingen av både etiske og religiøse spørsmål. Elevene må få anledning til og gis nødvendig tid til å drøfte vesentlige problemer ut fra etiske og religiøse synsvinkler. I det hele bør samtaler og diskusjoner gis en bred plass i undervisningen. Gjennom dette kan elevene få trening i å vurdere seg selv og sitt forhold til medmennesker og evne til å lytte til andre synspunkter. Undervisningen bør kunne legges opp slik at timene i livssynsorientering blir en kombinasjon av studium, fortelling/forelesning, samtale og diskusjon. Arbeidet må være tilpasset det alderstrinn elevene befinner seg på. På 1.-3. klassetrinn vil det være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i elevenes egne opplevelser, og bruke dette som temaer for dramatisering. Slik dramatisering kan enten skje spontant som rollespill eller forberedes grundigere og framføres som et lite skuespill. I begge tilfeller bør imidlertid framføringen etterarbeides i form av samtaler hvor læreren hjelper elevene til å trekke sine egne konklusjoner av det de har opplevd, enten som deltakere eller som tilskuere, under dramatiseringen. Ved siden av dramatiseringen er det naturlig at den levende fortellerform får en særlig bred plass i undervisningen på de laveste klassetrinn. Begge former hører også hjemme på de høyeste klassetrinn. Etter hvert som elevene nærmer seg ungdomsskolealderen, vil det gradvis bli mer naturlig også å angripe lærestoffet fra en mer teoretisk vinkel, og i større utstrekning benytte seg av litterært stoff som behandler de problemer elevene har valgt å arbeide med. Visuelle hjelpemidler bør trekkes inn til støtte for den muntlige framstilling. Med hensyn til orienteringen om ulike religioner og kulturer vil en kunne finne mye bildestoff (f.eks. med mytologiske emner) i leksika, verker om oldtiden, religionshistoriske framstillinger og i andre større oppslagsverker. Antropologiske og etnografiske verker med bildemateriale er tilgjengelig fra de større bibliotekene. For øvrig vil det være filmer og lysbilder for skolebruk som kan brukes til anskuelsesundervisning. De utenlandske ambassadene kan ha filmer til utlån. Massemedier kan være en god hjelp til aktualisering av stoffet. Det hender at elever har foreldre eller søsken som har oppholdt seg i fremmede verdensdeler og av den grunn har fotografier og gjenstander som direkte har å gjøre med emner som blir gjennomgått i undervisningen. I det hele tatt, når ulike livssyn, religioner eller trossamfunn skal behandles, er det viktig å være oppmerksom på de muligheter som ligger i hjelpen fra enkeltpersoner og grupper av personer (foreldre), forbund og institusjoner, når det gjelder opplysninger og eventuelt foredragsholdere 0.1. Det vil avgjort være utbytterikt, både for elever og lærer, å se og høre representanter for forskjellige livssyn og trossamfunn redegjøre for hva de representerer. Dette bør skje i dialog med lærer og elever. De muligheter som fins til studiebesøk av ulike slag, bør utnyttes, f.eks. til kirker som representerer ulike trosretninger, studier av dåps- og konfirmasjonsseremonier og museumsbesøk. Undervisningen må ofte bygge på tekstmateriale. Tekster fra jødedom og kristendom vil være lett tilgjengelige ved alle skoler, ellers fins det nå en rekke oversettelser til skandinaviske språk av religiøse tekster fra de store verdensreligionene, så vel som tekster fra naturreligionene, f.eks. norrøn, gresk og egyptisk religion. Slike tekster, og også andre som gjelder både religiøse og ikkereligiøse anskuelser, foreligger i stor utstrekning som billigbøker/-hefter. Dette er materiale som egner seg både til høytlesning i gruppen og til selvstudium. Fra litteraturen kan det hentes tallrike eksempler på religiøse fenomener som ofring, blot, hellige mennesker, hellige steder og tider osv. (Religiøs og historisk litteratur, f.eks. Bibelen, Snorres kongesagaer osv.) Det er viktig å knytte forbindelseslinjene fra fortid til nåtid. I folkeminnelitteratur (tradisjonssamlinger) med stoff fra ulike kanter av landet, kan vi hente eksempler på våre nære og fjerne forfedres tro og innstillinger til mange ting i livet. Religiøst preget atferd kan vi også se eksempler på fra våre nærmeste omgivelser - bønn i kirke - forskjellige seremonier osv. Med hensyn til behandlingen av etiske problemer kan læreren begynne med et par eksempler hvor en etisk problematikk er helt klar. Diskusjonen bør utvikle seg i retning av å finne begrunnelser for hvorfor en handling blir funnet klanderverdig eller ikke. Elevene gir eksempler fra sine egne erfaringer. (Også læreren bør gi eksempler på rent personlig opplevde hendinger hvor en etisk vurdering kommer sterkt inn.) Det er verdifullt også å fa nevnt eksempler på det en vil

Mønsterplanen 1974 s. 357 skann 359

Siter