Mønsterplanen 1974, s. 356 (skann 358)

356 3. Religionsfenomenologi : Studium av religiøse fenomener (forestillinger og uttrykksformer) som har så mange felles kjennemerker i flere eller alle religioner at de kan samles under samme betegnelse. F. eks. det hellige, mana, tabu, magi, offer, myte, rite, velsignelse, forbannelse, bønn osv. 4. Religionssosiologi: Studium av de sosiale betingelser som bestemte religiøse forestillinger og organisasjonsformer blir til under, og av religiøse anskuelsers innflytelse på den sosiale utviklingen. Religion som en fellesskapsstiftende faktor. 5. Religionspsykologi : Studium av sjelelivets religiøse funksjon. a) Hvordan den enkeltes sjeleliv fungerer i religiøs sammenheng (individualpsykologisk aspekt). b) Det religiøse fellesskaps innvirkning på dem som deltar (sosialpsykologisk aspekt). 6. Livssyn. a) Definisjon av livssynsbegrepet. b) Livssynet hos mennesker utenfor kirke eller trossamfunn. Human-etisk livssyn. Andre livssyn med ulik teoretisk basis, f.eks. kommunisme, eksistensialisme osv. c) Forskjellen på religiøse og ikke-religiøse livssyn. Forholdet religionsfrihet - livssynsfrihet. 7. Toleranse — intoleranse i historisk perspektiv. (Forfølgelser og overgrep. Menneskerettighetserklæringene.) 8. Etikk. a) Moralfilosofiske systemer. b) Etiske og mellommenneskelige problemer i vår tid: Arbeidsetikk, samlivsetikk, u-hjelp, forholdet mellom rike og fattige nasjoner, utbytting av enkeltindivider og grupper. Forholdet individualetikk/samfunnsetikk. Fordelingen av lærestoff på de ulike klassetrinn er veiledende og må betraktes som eksempler og forslag som lærer og elever foretar et utvalg fra. Hvilket klassetrinn de enkelte momenter i lærestoffet bør behandles på, kan variere med ulike elevgrupper. Valg av lærestoff og progresjon må derfor skje etter vurdering av de forutsetninger og aktualiteter som er til stede. I tillegg til det stoffet som er spesifisert ovenfor, vil det være naturlig å ta opp emner av mer praktisk og øyeblikkelig art, problemstillinger som melder seg gjennom aktuelt stoff fra massemedier, gjennom opplevelser elevene har hatt eller ved ting som skjer i nærsamfunnet. Problemer som direkte angår elevenes forhold til livet og medmennesker, bør prioriteres. Undervisningen i livssynsorientering skal behandle tros- og livssynsspørsmål og skal i tilknytning til dette gi etiske spørsmål en framtredende plass. Spørsmålene skal belyses ut fra ulike religioner og ikke-religiøse livsoppfatninger. Undervisningen skal gi elevene innblikk i ulike religioner og kulturmønstre i historisk perspektiv og, ikke minst, gi dem innsikt i vår egen tid i forbindelse med spørsmål av livssynsmessig, religiøs og etisk art. Undervisningen bør være mest mulig allsidig, slik at elevene blir orientert om den variasjon i livssyn og religiøs tro og praksis som er til stede både nasjonalt og globalt. Foreliggende alternativer til kirkelige seremonier 0.1. hører med til orienteringen. Det er viktig at elevene får innsikt i de trosformer og livssyn som preger vår egen tid, da de store problemer menneskene i dag står overfor, ofte er nøye forbundet med de forskjellige livssyn — både de religiøse og de ikke-religiøse. Når elevene ønsker å drøfte noe som det er svært om å gjøre for dem å få belyst eller avklart, så bør dette ha innvirkning på hvilket emne som skal prioriteres. Under behandlingen av historisk stoff vil det være riktig å trekke forbindelseslinjene til vår egen tid, og utvalget bør i stor grad skje med henblikk på hva som er av betydning for forståelsen av dagens situasjon. Når det gjelder drøftingen av aktuelle etiske/sosialetiske spørsmål og problemstillinger, er det naturlig å hente stoff fra aviser, tidsskrifter, radio- og fjernsynsprogram. ARBEIDSMÅTER Undervisningen bør legges opp så enkelt som råd er. Livssynsorienteringen forutsetter tid og fordypelse og en problembehandling som elevene føler angår dem selv og deres medmennesker. Arbeidet bør innrettes slik at elevene får trening i ferdigheter som setter dem i stand til selvstendig tilegnelse av kunnskaper. Det er viktig at undervisningen bærer preg av vidsyn, allsidighet og saklighet, slik at en ved behandlingen av ulike tros- og livsanskuelser ikke autoritativt søker å påvirke elevene til å anta en bestemt anskuelse, og slik at forskjellen mellom hva som er fakta og hva som er tro og vurderinger så vidt mulig klargjøres. Ved behandling av stoff fra fremmede kulturer er det viktig at disse kulturmønstres egenverdi ikke blir underslått. I behandlingen av naturreligionene, så vel som når det gjelder andre livssyn, må likeledes deres ytringsformer stå for det de er, slik at ikke noe bestemt verdisyn legges til grunn under behandlingen. Undervisningen må legges opp slik at elever kan finne

Mønsterplanen 1974 s. 356 skann 358

Siter