Mønsterplanen 1974, s. 355 (skann 357)

355 og formingsoppgaver og til stoffet i heimstadlæren. 2. klassetrinn Videreføring av gjennomgåelsen fra 1 . klassetrinn : Enkle etiske spørsmål som berører elevenes forhold til andre mennesker. Forsøk på begrunnelser for rett/galt. Nestekjærlighet - humanitært hjelpearbeid av forskjellig art. Barn i andre land. Natur- og miljøvern. Behovet for lover og regler i samfunnet. En kan ta utgangspunkt i enkelt stoff i pressen, aktuelle situasjoner, forhold på hjemstedet, kjente leker og spill. 3. klassetrinn 1. Etiske spørsmål: Enkle spørsmål tas opp etter hvert som de blir aktuelle. 2. Religiøse spørsmål. a) Religion og tro hos naturfolk. Eksempler på enkle karakteristiske trekk. Gjennomgåelse av uttrykk som medisinmann, magi, offer og bønn. Sammenlikning med magiske forestillinger i vår egen tid, lykkebringende gjenstander, varsler osv. Utgangspunkt kan f.eks. finnes i barnelitteratur. b) Enkle fortellinger om Buddha, Konfutse, enkelte av de store profetskikkelsene som Moses, Amos og Jesaia, og om Jesus og Muhammed. Til dette kan en nytte en foreløpig innføring i konkrete, karakteristiske trekk ved de religionene som disse personer representerer: Hovedpunktene i moralen og gudsdyrkelsen, utbredelsen av religionen osv. c) Sammenlikning av religionene: Forsøk på å finne likhetspunkter og de mest markante forskjeller mellom to eller flere av de religionene en er blitt kjent med under pkt. b. 4.-6. klassetrinn 1. Religionshistorisk stoff. a) Høytider, bygninger for hellige handlinger, gudstjenester og religiøse skikker innen verdensreligionene. (Hinduisme, buddhisme, konfusianisme, shintoisme, jødedom, kristendom og islam.) Livets høytider for personer som ikke er tilsluttet religiøse trossamfunn. b) Naturreligioner i fortid og nåtid: Nordisk, samisk, gresk, romersk og egyptisk religion. Afrikanske naturreligioner. Indianske religioner i Sør- og Nord-Amerika. c) Trekk fra islams historie og utbredelse. d) Trekk fra utviklingen innenfor den kristne kirke i oldtid og middelalder. Møte mellom kristendom og norrøn religion. e) Eventuell misjonsvirksomhet i ulike religioner. f) Fromhetsliv (bl. a. klostre, hellige personer) i verdensreligionene. Fromhetstyper. Mystikk — ved eksempler fra ulike religioner. g) Innstillingen til døden. Gravskikker. Forfedredyrkelse (f.eks; i shintoismen i Japan). h) Lesning av enkle tekster fra de ulike religioners hellige skrifter. Hva er et hellig skrift? 2. Religiøse og ikke-religiøse opphavsforestillinger. 3. Etikk. a) «Den gylne regel». Det etiske gjensidighetsprinsippet slik vi møter det i verdensreligionene og i ikke-religiøse etiske systemer. b) Etiske budskap i verdensreligionene — som f.eks. De ti bud, den jødiske toraens utforming av regler for moralsk livsførsel, Bergprekenen, Buddhas lære om Middelveien, klassisk hinduismes sosialetikk - kastepliktene, ny-hinduismens etiske budskap. c) Aktuelle sosialetiske problemer som natur- og miljøvern, konkurransesamfunnet, taperproblemet, medmenneskelig ansvar. 7.-9. klassetrinn 1. Religionshistorisk oversikt : Primitive religioner. Hinduismen. Buddhismen. Taoismen. Konfusianismen. Religionsforhold i Japan. De øvrige mindre religionsutforminger i Asia. Jødedommen. Kristendommen som vi møter den i den romerskkatolske kirke, i den ortodokse kirke, i den evangelisk-lutherske lære, i baptistsamfunnene, i metodistsamfunnene, i pinsemenighetene og i andre kristne kirkesamfunn. Islam. 2. a) Møtet mellom verdensreligionene - særlig i samtiden, men også i historisk lys, f.eks. hinduismens og japansk religions evne til å ta opp i seg det de finner verdifullt i andre religioner. Konfrontasjonen mellom islam og kristendom, møtet mellom shintoisme og buddhisme i Japan, mellom kommunisme og religion i Kina og Sovjet. b) Sekulariseringsfenomenet.

Mønsterplanen 1974 s. 355 skann 357

Siter