Mønsterplanen 1974, s. 313 (skann 315)

313 Annet fremmedspråk: Fransk, russisk, spansk, tysk MÅL Undervisningen i annet fremmedspråk skal ta sikte på å gi elevene praktisk språkferdighet som kan gi dem økte kontaktmuligheter, muntlig og skriftlig, — å legge et så godt grunnlag som mulig for fortsatt opplæring i faget, — å bygge opp en slik innstilling til språket at elevene får interesse for å utvikle sine ferdigheter og lyst til å bruke språket. Elevenes allsidige språkferdighet skal utvikles gjennom øving i å forstå språket, uttrykke seg muntlig, lese og forstå tekster og uttrykke seg skriftlig innenfor et sentralt tilfang av ord, uttrykk og grammatiske mønstre. LÆRESTOFF Undervisningen i det andre fremmedspråk tar sitt utgangspunkt i språket som et middel til muntlig kommunikasjon og kontakt med andre mennesker. Den viktigste oppgaven for undervisningen blir derfor å lære elevene til å oppfatte, forstå og tale, først og fremst i enkle, dagligdagse situasjoner. En viktig ferdighet er dessuten evnen til å lese på det fremmede språket, og å forstå innholdet i det en leser. Ferdigheten i å uttrykke seg skriftlig skal også oppøves, både som en støtte for øving i de muntlige ferdigheter og som et selvstendig uttrykksmiddel. Språkundervisningen i grunnskolen tar altså sikte på oppøving i forskjellige kommunikasjonsferdigheter. Denne ferdighetstreningen må ikke bli livløs og mekanisk, men bør oppleves av elevene som meningsfylt og stimulerende. Det er derfor nødvendig at man tar hensyn til det miljø som språket lever og utvikler seg i. Den allsidige målsettingen for undervisningen innebærer at de ulike ferdighetene samordnes slik at elevene, når de er kommet ut over det egentlige begynnertrinn, så vidt mulig i hver leksjon øver på alle de ferdigheter som er angitt i målet for undervisningen. Både høre-, tale- og skriveøvinger kan ta utgangspunkt i beskrivelser, fortellinger og dialoger som elevene får høre eller lese. Dette språkmaterialet bør være av en slik art at det danner grunnlag for innøving av ord, uttrykk og språkmønstre. Materialet kan konkretiseres ved bruk av gjenstander og bilder eller ved tilknytning til kjente situasjoner. Materialet bør inneholde eller gi utgangspunkt for informasjon om dagligliv, geografi og samfunnsforhold i land der språket brukes. Grammatikkmomentene bør innføres planmessig. Det samme gjelder ord og uttrykk. En ramme for det språkstoff som det skal arbeides med, er gitt i en veiledende liste over grammatikkmomenter og i en veiledende vokabularliste for hvert enkelt språk. Arbeidet med lærestoffet må skje etter en nøye tilpasset plan og med en progresjon som er avveid ut fra faglige og pedagogiske hensyn. Dette utelukker ikke at en kan komplettere systemet med frittstående læremidler som f. eks. radio- og fjernsynsprogrammer, innspilt lydmateriale og tekster for fri lesning. Når slikt stoff brukes, må det imidlertid ha en naturlig tilknytning til og bli integrert i det undervisningsopplegg en i hovedsaken følger. Innprenting av lærestoff en har arbeidet med tidligere, presentasjon av nytt stoff og innøving av dette er så viktige ledd i undervisningen at storparten av tiden må vies til dette arbeidet. Den vesentlige del av innlæringen vil således skje på skolen. En bør være oppmerksom på at elevenes alminnelige forutsetninger og deres muligheter for å lære språk kan være meget skiftende. Men selv en ganske begrenset språkferdighet og en orientering om noen få trekk i et fremmed folks sivilisasjon og kultur kan være av vesentlig verdi for et menneske. Valg av innspilt materiale og trykte tekster bør derfor også skje med tanke på individualisering. Fra likestillingssynspunkt er det viktig at både menn og kvinner, gutter og piker gjennom tekst, øvingseksempler og grammatiske eksempler legger for dagen varierte interesser og aktiviteter. En må regne med at eksempelvalget virker på det übevisste plan.

Mønsterplanen 1974 s. 313 skann 315

Siter