Mønsterplanen 1974, s. 314 (skann 316)

314 ARBEIDSMÅTER Høre- og taleøvinger. Undervisningen bør på alle trinn så langt råd er foregå på det fremmede språket slik at hver leksjon blir en serie naturlige høre- og taleøvinger. På denne måten får elevene stadig øving i å oppfatte og forstå språket. Læreren må allerede fra de første leksjoner tale i et naturlig tempo og uten overdreven tydelig artikulasjon. Den enkelhet som kreves, skal ligge i struktur- og ordvalg. For å venne elevene til å oppfatte ulike stemmer bør læreren regelmessig bruke innspillinger. Til dette vil lydband og programmer fra skolekringkasting og fjernsyn være nyttige. Innspilt materiale kan nyttes til reine høreøvinger, men i regelen koples høreøvingene sammen med taleøvingene. Grunnlag for taleøvinger kan også være bilder, trykt tekst og kjente, konkrete situasjoner i og utenfor klasserommet. Selv om en situasjon er kjent for elevene, kan det være en fordel å bruke et bilde som anskueliggjør og reindyrker situasjonen slik at oppmerksomheten i sterkere grad rettes mot det som er vesentlig. Hensikten med taleøvingene er å øve opp elevenes ferdighet til spontant å uttrykke tanker og forestillinger på det fremmede språket. Øvingene kan være helt styrt av læreren. En slik bunden taleøving brukes for innlæring av språklige mønstre og for den grunnleggende innøving av ord og uttrykk. Nye ord innøves da i kjente strukturer, og nye strukturer øves med kjente ord. Ofte vil disse taleøvingene skje ved at spørsmål blir formulert slik at elevene i sine svar må anvende det språklige moment som skal innøves. Tekstene i læreboka bør så vidt mulig gjøres til gjenstand for bundne taleøvinger. Men også friere taleøvinger skal forekomme. De skal gi elevene øving i fritt og utvungent å anvende det stoff som de tidligere har arbeidet med i de bundne taleøvingene. Til å begynne med begrenses de frie taleøvingene til enkle oppgaver, f.eks. at elevene gjenforteller noe de har lyttet til eller lest, gir korte beskrivelser av eller uttrykker sin mening om enkle emner. Etter hvert kan den frie taleøvingen få form av en enkel samtale. I de bundne taleøvingene bør i regelen alle feil rettes. Det er imidlertid av vesentlig betydning at læreren leder øvingene på en slik måte at feil så vidt mulig unngås. Han bør formulere sine spørsmål slik at elevene i selve spørsmålet kan finne det viktigste av hva de skal bruke i svaret. Også i de frie taleøvingene skal en tilstrebe riktig språkbruk, men en bør være varsom med rettelser så elevene ikke fratas lysten til å uttrykke seg fritt Dg spontant på det fremmede språket. Elevene bør få føle at en prestasjon blir verdsatt selv om den ikke er formelt uklanderlig. Uttale. Uttalen må vies stor oppmerksomhet på alle trinn, og særlig på begynnertrinnet. Språklyd, rytme og intonasjon læres hovedsakelig ved imitasjon. Likevel kan det av og til være nyttig med en konkret beskrivelse av hvordan en fremmed språklyd dannes. I regelen bør hver taleøving samtidig være en uttaleøving. For at alle elever skal få så omfattende øving som mulig, bør uttaleøvingene stort sett skje som korøving. Særlig rytme og intonasjon kan innøves effektivt på denne måten, under forutsetning av at øvingene foregår i naturlig tempo. Høytlesning av ikke-innlært språkstoff bør ikke forekomme. Lesning — individuelt eller i kor — kan foregå enten ved at læreren selv leser foran eller ved at mønstret avspilles på en båndspiller. Et innlæringsstudio gir læreren vesentlig større muligheter for å individualisere og effektivisere undervisningen i uttale. Elevene bør få orientering om de viktigste lydtegn, plassering av trykkaksenter 0.1., slik at de kan ha nytte av dem ved bruk av ordbøker og ordlister. Grammatikk. Innlæring av grammatiske momenter skjer gjennom systematiske øvinger med utgangspunkt i tale eller tekst. I øvingene må en legge vekt på å skape talesituasjoner som står den naturlige samtalen nær. Så vidt mulig bør en struktur presenteres på en slik måte at elevene helt fra begynnelsen blir oppmerksomme på prinsippet i den struktur som skal øves. Øvingene må bygges opp slik at de etter hvert leder fram til en stadig større innsikt i språkets oppbygning. Kommentarer, slutninger og regler kan i visse tilfeller klargjøre og ytterligere befeste det som øves. Enhver grammatisk regel må formuleres med utgangspunkt i det fremmede språket. Nødvendige grammatiske forklaringer kan for tydelighetens skyld gis på norsk. De språkmønstre som elevene skal beherske aktivt, begrenses til det som er nødvendig etter betydning og frekvens. Målet for øvingene er at elevene selv skal kunne bruke mønstret i tale og skrift. For at elevene skal få en bredere og mer presis forståelse av det fremmede språket, må de dessuten kunne identifisere og forstå språkstoff utover det

Mønsterplanen 1974 s. 314 skann 316

Siter