Mønsterplanen 1974, s. 290 (skann 292)

290 4.-6. klassetrinn Familien og menneskene. Familiemønstre i andre land og kulturer. Familien i historisk perspektiv. (Fra produksjonsenhet til forbrukerenhet. Fra storfamilie til kjernefamilie.) Familiens biologiske funksjon. Økonomi i familien. Ansvar og muligheter. Funksjonshemmede i familien. Eldreomsorg. Humanitære organisasjoner. Internasjonale organisasjoner som ivaretar familiens interesser. (UNICEF/m.fl.) Menneskerettighetserklæringen. 7.-9. klassetrinn Familien og samfunnet. Forholdet mellom generasjonene. Behov for nærmere kontakt mellom generasjonene. Normer for atferd. Ungdom i forhold til lov og bestemmelser. Aldersgrenser. Individuell økonomi - familieøkonomi. Utdanning. Levestandard og livsstandard. Finansiering av utdanning. Forlovelse og ekteskap. Andre samlivsformer. Ekteskapslovgivning. Religion og familieliv. Boligforhold - hjeminnredning. Rollemønstret i familien. Likestillingsaspektet. Arbeidsdeling i hjemmet. Praktisk arbeid, økonomisk ansvar. Familieplanlegging. Familiens utvikling. (Småbarnfamilien, familien med tenåringer og voksne barn, foreldre alene igjen.) Ulike typer familier og husholdninger. Kjernefamilien, enforelder-familien, flergenerasjonsfamilien. Enslige i dagens samfunn. Familier med særskilte vansker. Sykdom. Alkohol- og narkotikaproblemer. Samlivsproblemer. Familierådgivning. Barn født utenfor ekteskap. Adopsjon. Støttetiltak fra samfunnet: Økonomisk støtte, sosiale tiltak. Samfunnets og familiens fellesansvar for oppfostring og opplæring. Daginstitusjoner for barn. Skoler. Helse- og sosialpolitikk. Foreninger og interesseorganisasjoner. Familiepolitikk. Familie og samlivsforskning. Enkeltindividet internasjonalt sett (mann - kvinne -barn). Internasjonale befolkningsproblemer. ARBEIDSMÅTER I undervisningen i familiekunnskap skal en mest mulig ta utgangspunkt i elevenes egen erfaringsbakgrunn. En må imidlertid være spesielt varsom så en ikke sårer enkeltelever eller deres familie. Samtaler og diskusjoner er gode arbeidsmåter i familiekunnskap. Improviserte rollespill kan egne seg til å aktualisere og konkretisere spesielle problemstillinger. Utvalgte stykker fra litteraturen kan også brukes til dette. Det er av stor betydning at elevene får knytte kontakter utenfor skolen, f.eks. ved besøk i sosiale institusjoner, offentlige kontorer og ved intervjuer med enkeltpersoner. Praktiske oppgaver som viser gleden ved og nødvendigheten av samarbeid og omsorg for andre, er svært verdifullt, f.eks. besøk hos syke og eldre eller andre som trenger hjelp, og pass og stell av barn. Når det gjelder lærestoff om lovregler, regler for sosiale ytelser 0.a., er det viktig at elevene selv lærer å orientere seg i oppslagsverk, brosjyrer og annet materiell og også søker veiledning på offentlige kontorer og hos andre sakkyndige. Undervisningen i familiekunnskap må skje i nært samarbeid med elevenes foreldre og foresatte. En må være svært varsom med å vurdere enkelte livsformer og atferdsmønstre slik at dette kan skape en opposisjon mot foreldrene. Hensikten må være å gi eleverie et grunnlag til selv å vurdere disse spørsmål ut fra sitt miljø og sin situasjon. LÆREMIDLER Det vil være rimelig å gjøre bruk av læremidler og utstyr som fins for de fag som det er naturlig å knytte opplæringen i familiekunnskap til. Foruten egne lære- og arbeidsbøker i dette emnet bør en utnytte materiell (brosjyrer, bildeband, emnehefter 0.a.) som er utgitt av sosiale, kulturelle og økonomiske institusjoner, både offentlige og private. Forbrukerrådet, Rikstrygdeverket, likningsmyndighetene, banker, forsikringsselskap, departementer o.a. har således laget mange nyttige hjelpemidler som med fordel kan brukes i undervisningen i familiekunnskap.

Mønsterplanen 1974 s. 290 skann 292

Siter