Mønsterplanen 1974, s. 27 (skann 29)

27 en unngå at særstandpunkter far dominere. Enten stoffvelgingen skjer lokalt eller individuelt, må skolens grunnleggende retningslinjer være bestemmende for valget. Så allsidig og sammensatt som skolens oppgave er, vil det bli tale om en viss bredde i kriteriene for stoffutvalget. Utover de generelle intensjoner som en finner i lov, planer og reglement, Skal en her peke på enkelte kriterier som må tillegges vekt når stoffet skal velges. Kriterier for valg av stoff. Vekt på sentralt og grunnleggende stoff. Med sikte på å ivareta og videreføre kulturarven — «den sum av røynsle og innsikt som gjennom tidene er lagd ned i tru, sed og skikk, kunst og dikting, vitskap og teknikk og i institusjonar» (Folkeskolekomitéen av 1963, Innstilling side 113) - må en gi høy prioritet til stoffelementer som er forholdsvis grunnleggende og «uforanderlige». Stoff av mer tilfeldig og flyktig art, aktualiteter som en vanskelig kan vurdere betydningen av på lengre sikt, vil også kreve sin plass i undervisningen, men må ikke føre til at viktige sider ved den grunnleggende kulturorientering blir forsømt eller skjøvet til side. Tilfeldige emner vil ellers ofte forsvare sin plass i undervisningen nettopp fordi de kan belyse sentralt stoff, eller fordi de kan bli gjenstand for vurdering ut fra grunnleggende innsikt og erfaring. Kulturarven i globalt perspektiv. Det er videre nødvendig å ta hensyn til at vi i dag lever i en verden der forbindelsene mellom nasjonene stadig utbygges, der det gjensidige avhengighetsforhold styrkes, og der statene må samarbeide og yte hverandre hjelp. Det betyr at kulturarven må betraktes mer i et globalt perspektiv enn det har vært vanlig før. Dette må igjen få innflytelse på stoffvalget. A llmenndanning. Et annet viktig grunnlag for stoffvelging er det allmenndannende synspunkt. Grunnskolen har ikke til oppgave å drive noen form for spesialisering eller spesialtrening. Stoffet som velges, må inngå som et ledd i den allmennorientering som skal gi elevene et grunnlag for seinere yrkesutdanning: det skal være et fundament for livet i hjem og samfunn, på arbeidsplassen og i fritiden. Lærestoff ut fra nyttehensyn. Lærestoff kan også velges ut fra allmenne nyttehensyn og gjelde det som alle eller de fleste far bruk for uten å sikte mot et bestemt yrke eller en bestemt yrkesgruppe. Det stoff som elevene far arbeide med, skal også gi en mest mulig allsidig næring til deres personlige vekst og utvikling. Det skal stimulere til utfoldelse av ulike evner og interesser. En må derfor unngå å velge stoff slik at det favoriserer enkelte sider av personlighetsutviklingen på bekostning av andre. En bør på den andre siden ikke forsøke å fare over så mye stoff som mulig for derved å sikre allsidighet. En må finne fram til en rimelig begrensning av stoffmengden, og en må prioritere stoff som er sentralt og vesentlig i de enkelte fag. Personlighetsutvikling. Grunnleggende verdier. Av forarbeidene til grunnskoleloven (Folkeskolekomitéen av 1963 og Ot.prop.nr. 59-1966/67) framgår det at skolen må bygge på visse grunnverdier, og at disse verdiene omfatter kristen tro og moral, de demokratiske idéene og vitenskapelig tenkemåte og metode. Slike grunnverdier må naturlig nok være kriterier ved det stoff en velger. Skolen må gjennom sitt lærestoff gjøre elevene kjent med disse verdiene og bidra til å gi dem praktisk mening. Skolen har et medansvar for at grunnleggende verdier i vår kulturtradisjon blir ført videre til nye generasjoner. Utvikling av kritisk vurderingsevne. Men stoff som øver kritikk mot eller står i strid med disse grunnverdiene, har også sin berettigelse i skolen, blant annet med tanke på å

Mønsterplanen 1974 s. 27 skann 29

Siter