Mønsterplanen 1974, s. 26 (skann 28)

26 Krav om objektivitet. Hjem med forskjellig innstilling. Elevenes personlige standpunkt. Objektivitet i estetiske og kulturelle spørsmål. Elevenes medvirkning. Omsyn til elevene. Differensieringstiltak . Bortvalg og tilvalg av lærestoff. Begrenset frihet. derfor viktig at læreren har et våkent øye for stoff som kan dukke opp, og som kan egne seg til behandling i skolen. Enten stoffvalget skjer innenfor fagplanene eller er en supplering av disse, enten det dreier seg om langtidsplanlegging eller mer spontane initiativ, vil lærerens fantasi og interesser og hans faglige og allmenne orientering i høy grad bestemme resultatet. En bør ikke se det som noe mål i seg selv å trekke fram så mye originalstoff som mulig, men at læreren er aktiv i stoffutvelgingen, vil ofte virke heldig på undervisningen og gjøre den levende. Når det gjelder verdioppfatninger og vurderingsspørsmål, må kravet om objektivitet imøtekommes så langt det er mulig. Grunnskolen far sine elever fra alle samfunnslag og fra grupper med forskjellig livssyn. Alle foreldre skal kunne stole på at elevene fra skolens side ikke blir påvirket ensidig. Eleven skal gis muligheter og forutsetninger for å ta standpunkt og utforme sin mening på grunnlag av saklig og allsidig informasjon. I estetiske og kulturelle spørsmål må det stilles krav om objektivitet når det gjelder standpunkt til forskjellige retninger innen litteratur, bildende kunst, musikk, arkitektur, scenekunst og brukskunst. Lærestoffet bør velges slik at de forskjellige retninger blir representert ut fra sine egne forutsetninger. Valg av lærestoff og framstillingen av det kan få et ensidig preg av den voksne generasjons syn og standpunkter. Elevene har en annen erfaringsbakgrunn og opplever problemene på en annen måte. De må fa stille sine spørsmål ut fra sine egne forutsetninger både når det gjelder nærliggende problemer og problemer av global karakter, og fa arbeide med dem ut fra forskjellige synsvinkler med sikte på en kritisk bedømmelse og et selvstendig standpunkt. Eleven må gradvis vennes til å være med på års- og periodeplanlegging og valg av lærestoff, og til å ta selvstendige avgjørelser om både lærestoff og arbeidsmåte. Omsynet til elevene og elevenes ønsker må spille en vesentlig rolle for valg av stoff. Dette betyr at læreren må være observant overfor spesielle evner og interesser hos elevene så han kan gjøre bruk av disse til å velge et passende stoff. Det vil også bety at læreren må avveie stoffet etter elevenes modenhetsnivå. Han må her være oppmerksom på at stoffet i seg selv ikke alltid utløser spontan interesse eller tilslutning fra elevene. En pedagogisk tilrettelegging vil oftest være nødvendig. I enkelte tilfeller vil en måtte velge stoff som ikke har noen særlig appell til elevene, men som læreren mener de vil vokse på å arbeide med. Valg av stoff kommer dessuten inn som et differensieringstiltak. I enkelte fag, særlig på ungdomstrinnet, vil elever måtte arbeide med ulikt stoff — ulikt i mengde, art eller vanskelighetsgrad. Læreren må her være særlig omhyggelig med å velge stoff— eller veilede elevene i valg av stoff— så utvalget blir det best mulige for de enkelte elever. Elevenes vekslende arbeidsevne og forutsetninger vil føre til at bortvalg og tilvalg av lærestoff i forhold til det som er angitt i læreplanen, vil måtte komme på tale. Læresituasjonen kan tilsi mer eller mindre inngående behandling eller innskrenkning av bestemte emneområder for enkelte elever eller grupper av elever. Ved slike tilvalg eller bortvalg av lærestoff må en passe på at den enkelte elev får arbeide med alt som er viktig for sammenhengen. En utvelging kan ikke gjøres ut fra vurderinger som står i strid med dem som er lagt til grunn for Mønsterplanen. I en skole som i størst mulig utstrekning skal være en skole for alle, må

Mønsterplanen 1974 s. 26 skann 28

Siter