286
Referere.
Elevene bør få trening i å referere det andre
i klassen har sagt. De kan også referere det
som har skjedd i løpet av en skoletime eller
en skoledag.
Lese høyt.
Etter hvert som elevene får lesetrening, bør
de få lese høyt tekster som de andre i klassen
ikke har. Slik lesning må være forberedt. En
bør legge vekt på at det blir lest høyt, langsomt
og tydelig.
Stille hverandre spørsmål.
Elevene får stille hverandre spørsmål som
kan hentes fra lærebøkene, oppgaver elevene
arbeider med, noe læreren eller elevene har
fortalt eller lest høyt. De kan også stilles helt
fritt. En bør arbeide for å finne en god
spørsmålsform.
Svar på spørsmål.
I forbindelse med arbeidet med å lage spørsmål
kan en også gi elevene trening i å svare
på spørsmål. Etter hvert bør de øves opp til
å svare på flere spørsmål som blir stilt like
etter hverandre til en og samme elev.
Be om ordet.
Elevene er vant til å rekke hånden i været
når de ønsker å si noe i klassen. De må lære
at dette også gjelder når en skal be om ordet
i forsamlinger.
Ønske velkommen — lede program.
I forbindelse med kosetimer, gruppearbeid,
tilstelninger for foreldrene 0.1. bør elevene
få ønske velkommen. De bør også få være
med og lede program som klassen har laget.
Fortelle ved hjelp av nøkkelord.
Når elevene har lært å lese og skrive, bør
de få anledning til å bruke notater med nøkkelord
når de skal fortelle for klassen.
Meningsytringer.
Når elevene har fått trening i å fortelle for
klassen, bør de få lov til å legge fram sine
synspunkter om noe de har lest eller hørt. En
tekst hele klassen har arbeidet med, kan
danne et godt utgangspunkt.
Diskusjoner.
Elevene bør ganske tidlig få anledning til å
diskutere mindre saker. En behøver ikke å
være så nøye med diskusjonsreglene på disse
klassetrinnene. Det viktigste er at elevene
får mot og lyst til å uttale seg. I de fleste
klasser vil det være rimelig at det er læreren
som leder diskusjonen, men elevene bør få
prøve å holde greie på talerlista.
Skriftlige referater.
I løpet av det tredje skoleåret kan elevene få
prøve å skrive små referater, gjerne fra klasserådsmøter.
En bør på forhånd gjennomgå
nøye hva som bør være med i slike referater.
Lage programmer og kunngjøringer.
I forbindelse med tilstelninger i klassen kan
en lære elevene hvordan en setter opp et
program. En kan også lære dem å lage kunngjøringer
for klassen.
Komitéarbeid.
Ved enkelte anledninger vil klassen trenge
en komité som skal ta seg av spesielle oppdrag
eller arrangementer. Læreren må støtte og
veilede komiteen, mer\ komiteen må så langt
det er mulig, selv få ha ansvaret for arbeidet.
Klasseråd.
En bør forsøke med klasseråd allerede i første
klasse. Den første tiden vil det meste av
arbeidet måtte utføres av læreren, men det
har likevel stor betydning at elevene tidlig
får oppleve å bli tatt med på råd. Elevene
bør gis noen konkrete felter hvor de har
ansvar og reell innflytelse, for eksempel oppslagstavle,
utstilling, bokhylle, blomster 0.1.
Klasserådet bør ha egen protokoll, der
læreren skriver korte referater fra møtene.
Når elevene- har lært å lese, kan læreren kunngjøre
klasserådsmøtene ved oppslag i klasserommet,
og det bør også settes opp sakliste.
Når elevene er blitt vant til klasserådsarbeid,
bør de få velge formann og nestformann
og seinere også sekretær. I forbindelse
med dette får de lære det formelle
ved personvalg.
Elevrådsobservatører.
Elevene i de tre første skoleårene har ikke
adgang til å delta i elevrådsarbeidet. For å
gjøre elevene kjent med arbeidet i elevrådet
på et tidlig tidspunkt kan en la representanter
for elevene i de tre første skoleårene få møte
i elevrådet som observatører uten stemmerett.
Etter et møte i elevrådet kan observatørene
få i oppdrag å referere for klassen fra
elevrådsmøtet. En kan ikke vente at observatørene
vil forstå så mye de første gangene,
men det vil gjøre det lettere for dem å
referere hvis klassen sender med dem enkelte
oppgaver.
Elevene må fra første stund vennes til å
samarbeide. I tilknytning til de første
gruppearbeider bør en drøfte med elevene
hvilke regler en må følge når en skal arbeide
i grupper. Enkelte ganger vil det være
naturlig at gruppene har en leder. Elevene
bør selv få velge sin leder, etter at klassen
har snakket om hvilke oppgaver gruppelederen
skal ha.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 286». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/288/