SKARD English

Mønsterplanen 1974 s. 286 skann 288

286 Referere. Elevene bør få trening i å referere det andre i klassen har sagt. De kan også referere det som har skjedd i løpet av en skoletime eller en skoledag. Lese høyt. Etter hvert som elevene får lesetrening, bør de få lese høyt tekster som de andre i klassen ikke har. Slik lesning må være forberedt. En bør legge vekt på at det blir lest høyt, langsomt og tydelig. Stille hverandre spørsmål. Elevene får stille hverandre spørsmål som kan hentes fra lærebøkene, oppgaver elevene arbeider med, noe læreren eller elevene har fortalt eller lest høyt. De kan også stilles helt fritt. En bør arbeide for å finne en god spørsmålsform. Svar på spørsmål. I forbindelse med arbeidet med å lage spørsmål kan en også gi elevene trening i å svare på spørsmål. Etter hvert bør de øves opp til å svare på flere spørsmål som blir stilt like etter hverandre til en og samme elev. Be om ordet. Elevene er vant til å rekke hånden i været når de ønsker å si noe i klassen. De må lære at dette også gjelder når en skal be om ordet i forsamlinger. Ønske velkommen — lede program. I forbindelse med kosetimer, gruppearbeid, tilstelninger for foreldrene 0.1. bør elevene få ønske velkommen. De bør også få være med og lede program som klassen har laget. Fortelle ved hjelp av nøkkelord. Når elevene har lært å lese og skrive, bør de få anledning til å bruke notater med nøkkelord når de skal fortelle for klassen. Meningsytringer. Når elevene har fått trening i å fortelle for klassen, bør de få lov til å legge fram sine synspunkter om noe de har lest eller hørt. En tekst hele klassen har arbeidet med, kan danne et godt utgangspunkt. Diskusjoner. Elevene bør ganske tidlig få anledning til å diskutere mindre saker. En behøver ikke å være så nøye med diskusjonsreglene på disse klassetrinnene. Det viktigste er at elevene får mot og lyst til å uttale seg. I de fleste klasser vil det være rimelig at det er læreren som leder diskusjonen, men elevene bør få prøve å holde greie på talerlista. Skriftlige referater. I løpet av det tredje skoleåret kan elevene få prøve å skrive små referater, gjerne fra klasserådsmøter. En bør på forhånd gjennomgå nøye hva som bør være med i slike referater. Lage programmer og kunngjøringer. I forbindelse med tilstelninger i klassen kan en lære elevene hvordan en setter opp et program. En kan også lære dem å lage kunngjøringer for klassen. Komitéarbeid. Ved enkelte anledninger vil klassen trenge en komité som skal ta seg av spesielle oppdrag eller arrangementer. Læreren må støtte og veilede komiteen, mer\ komiteen må så langt det er mulig, selv få ha ansvaret for arbeidet. Klasseråd. En bør forsøke med klasseråd allerede i første klasse. Den første tiden vil det meste av arbeidet måtte utføres av læreren, men det har likevel stor betydning at elevene tidlig får oppleve å bli tatt med på råd. Elevene bør gis noen konkrete felter hvor de har ansvar og reell innflytelse, for eksempel oppslagstavle, utstilling, bokhylle, blomster 0.1. Klasserådet bør ha egen protokoll, der læreren skriver korte referater fra møtene. Når elevene- har lært å lese, kan læreren kunngjøre klasserådsmøtene ved oppslag i klasserommet, og det bør også settes opp sakliste. Når elevene er blitt vant til klasserådsarbeid, bør de få velge formann og nestformann og seinere også sekretær. I forbindelse med dette får de lære det formelle ved personvalg. Elevrådsobservatører. Elevene i de tre første skoleårene har ikke adgang til å delta i elevrådsarbeidet. For å gjøre elevene kjent med arbeidet i elevrådet på et tidlig tidspunkt kan en la representanter for elevene i de tre første skoleårene få møte i elevrådet som observatører uten stemmerett. Etter et møte i elevrådet kan observatørene få i oppdrag å referere for klassen fra elevrådsmøtet. En kan ikke vente at observatørene vil forstå så mye de første gangene, men det vil gjøre det lettere for dem å referere hvis klassen sender med dem enkelte oppgaver. Elevene må fra første stund vennes til å samarbeide. I tilknytning til de første gruppearbeider bør en drøfte med elevene hvilke regler en må følge når en skal arbeide i grupper. Enkelte ganger vil det være naturlig at gruppene har en leder. Elevene bør selv få velge sin leder, etter at klassen har snakket om hvilke oppgaver gruppelederen skal ha.
Skann 288 av Mønsterplanen 1974
Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket

Siter

Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 286». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/288/