285
Klasserådsarbeid/elevrådsarbeid
Det er en forutsetning for utviklingen av alt
demokratisk samvirke at det enkelte menneske
har kjennskap til de skrevne og uskrevne
lover som gjelder for samfunnet.
Opplæringen i demokratisk funksjonsdyktighet
må sikte mot å få elevene med på
å delta i utformingen av skolesamfunnet og
samtidig forberede dem for å medvirke i
samfunnet i videste forstand.
Formene for samvirke mellom alle som
har skolen som arbeidsplass eller som på
annen måte har nær tilknytning til skolens
virksomhet, skifter fra samarbeid av helt
uformell karakter til samvirke i mer organiserte
former.
Mye av lærestoffet i denne plan hører til
samfunnsfag og orienteringsfaget på 1.-6.
klassetrinn, men det kunnskapsstoff og den
praktiske trening som er nødvendig i forbindelse
med samvirke i skolen, bør prinsipielt
legges til timene i klasseråds/elevrådsarbeid.
Opplæring til demokratisk samarbeid
må gå inn som ledd i hele skolens virksomhet.
Ingen lærer er således uten ansvar.
Det vil her være tale om å skape holdninger
hos alle dem som tar del i samarbeidet.
Målet for skolens virksomhet på dette felt
må være å utvikle demokratiske omgangsformer,
og få elevene til å skjønne at disse
innebærer forpliktelser og rettigheter, frihet
og ansvar.
Gjennom bestemmelser i grunnskoleloven
er det skapt ytre betingelser for at alle
grupper som er knyttet til skolen, kan sikres
en viss medinnflytelse.
I fag- og timefordelingsplanen er det for
ungdomstrinnet satt av en time pr. uke til
klasseråds/elevrådsarbeid. På barnetrinnet
bør klassestyreren sørge for at det blir
benyttet rimelig tid til slikt arbeid.
Elevene bør ha rimelig innflytelse i alle
spørsmål som gjelder liv og arbeid i skolen.
De må lære å forstå at medinnflytelse i en
rekke saker ikke automatisk betyr avgjørelsesrett.
Slik som i samfunnet for øvrig, må
skolens rådsorganer fatte beslutninger innen
rammen av sitt kompetanseområde. Elevene
må få trening i å ordlegge seg, fremme forslag,
lede en diskusjon, styre en votering og
sørge for at en sak blir skikkelig belyst. På
alle klassetrinn må de få øving i å legge fram
sine synspunkter i samtaler og diskusjoner.
Det kan på alle trinn opprettes klasseråd,
der alle elevene i klassen er medlemmer.
Det bør være enkelte saker innenfor klassens
ramme, der klasserådet har bestemmende
myndighet. Alle saker elevene skal medvirke
i og som skal behandles i andre forum seinere,
bør behandles i klassen på forhånd.
Elevrådet skal være et kontaktledd mellom
elevene og de instanser innenfor skolen
som gir råd eller som har avgjørende myndighet.
Elevrådet skal på forskjellige måter
bidra til å skape økt trivsel og en positiv innstilling
til skolen og skolearbeidet. Det er
naturlig at elevrådet medvirker til å utforme
skolemiljøet.
Elevene på barnetrinnet bør også innføres
i elevrådsarbeid. Oppgaver og ansvar
må øke i takt med alder og modenhet.
Elevene på ungdomstrinnet skal være
representert i samarbeidsutvalget. På barnetrinnet
kan elevene være representert. I
samarbeidsutvalget har elevene direkte innflytelse
i alle saker som blir behandlet (eks.
ferier og fridager, skolebudsjett, trafikkforhold
ved skolen osv.).
På alle trinn må elevene få hjelp og støtte
i arbeidet med klasse- og elevrådssaker.
Men skolen må være omhyggelig med å gi
støtten en slik karakter at den ikke på noen
måte blir dirigerende. Det er avgjørende for
elevrådets virksomhet at skolen gir klart
uttrykk for den betydning elevrådets og
tillitsmennenes arbeid har. Kontakten med
skolens ledelse og lærerkollegiet må baseres
på tillit. Et tillitsfullt samarbeid mellom
elever, lærere og skoleledelse fremmes gjennom
bevisst vilje til å høre på og respektere
hverandres argumenter og synspunkter.
1.-3. klassetrinn
Forslag til arbeidsplan:
Lytte.
Elevene bør fra første stund vennes til å
lytte konsentrert og til å vurdere det som
blir fortalt eller lest for dem.
Fortelle for klassen.
En kan la elevene fortelle for en gruppe eller
for hele klassen om noe de har sett eller
opplevd for å trene dem i å snakke høyt
nok, langsomt nok, og uttale alle ord tydelig.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 285». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/287/