287
Etter hvert som elevene blir vant til å
opptre, bør en legge større vekt på en ledig,
naturlig framferd. Elevene må lære at det
ikke bare er det de sier som har betydning,
men at også måten det blir sagt på og måten
de opptrer på, er vesentlig.
4.-6. klassetrinn
Forslag til arbeidsplan:
Lytte.
Elevene bør fortsatt få trening i å lytte og i
å gjengi det andre har sagt.
Kritisk vurdering.
En bør legge stor vekt på arbeidet med å
lære elevene å vurdere kritisk det de hører
og leser, slik at de kan skille det vesentlige
fra det uvesentlige, og slik at de selv kan
danne seg et bilde av hva som er rimelig og
rett.
Hevde sine meninger.
Det er viktig i et demokratisk samfunn at
den enkelte fritt kan få gi uttrykk for sine
meninger. Mange elever vil være redde for
å hevde sine synspunkter fordi de tror de
vil dumme seg ut. Skolen må derfor gjøre
det den kan for å skape et miljø der elevene
kan føle seg trygge. De sjenerte elevene må
oppmuntres til å komme fram med sine
meninger.
Ordlegge seg.
Elevene må fortsatt få trening i å framføre
muntlige innlegg i klassen. De elever som
ønsker det, bør få støtte seg til notater med
nøkkelord. En bør etter hvert stille større
krav til flytende framstilling og naturlig,
ledig opptreden.
Lage leserinnlegg.
Elevene må få lære at i et demokratisk
samfunn kan alle borgere også skriftlig fritt
få hevde sine meninger. De må lære at det
likevel er visse regler en bør følge når en
lager et leserinnlegg.
Diskusjon.
Etter hvert må en stille større krav til at
elevene følger de regler som gjelder i diskusjoner.
De må lære å be om ordet, henvende
seg til ordstyreren, lære å skille person og
sak og holde seg til saken. En kan også lære
elevene hva det vil si å bruke uparlamentariske
uttrykk, be om replikk, be bm ordet
til forretningsordenen, frafalle ordet, og
hva det betyr at det er satt strek for debatten.
Votering.
I forbindelse med diskusjoner kan det passe
å gjennomgå regler for votering. En kan
komme inn på forskjellige former for flertall,
og det kan være riktig å samtale med elevene
om mindretallet. En må legge vekt på at
det ikke er noen skam å tilhøre mindretallet,
men at det viktigste er å stemme slik en
selv mener er riktig. En må poengtere at
mindretallet er forpliktet til å følge de vedtak
flertallet har gjort, og forklare hvordan
mindretallet må gå fram for å få forandret
et vedtak.
Valg av tillitsmenn.
Før elevene skal velge tillitsmenn, bør klassen
snakke om hvilke egenskaper de ønsker en
tillitsmann skal ha. Læreren kan fortelle om
de forskjellige ledertypen den autoritære,
den demokratiske og den likeglade. En bør
presisere at elevene må stemme på den kandidat
de mener er best skikket for oppgaven.
Folkevalgte representanter.
Uten å gå nærmere inn på reglene for stemmerett,
nominasjon og valg bør en behandle
systemet med folkevalgte representanter til
Storting og kommunestyre. I denne sammenheng
vil det også være naturlig å snakke
om valgte representanter til elevråd, klubbstyre,
styret i foreninger o. 1.
Samfunnsorden.
Elevene må lære å forstå at det å tilhøre et
demokratisk samfunn ikke betyr at de fritt
kan gjøre som de vil. En må også forklare
dem at de personer som blir valgt til representanter,
må følge en mengde lover og retningslinjer.
En bør komme inn på den informasjonsvirksomhet
som aviser, radio og
fjernsyn driver.
Formann, nestformann, sekretær og styremedlem.
En kan ta utgangspunkt i elevrådet eller
en vanlig forening og gjennomgå de oppgaver
de forskjellige personer har. En bør
også behandle oppgavene til hele styret sett
under ett.
Føring av protokoll.
Det bør alltid føres protokoll fra møtene i
klasseråd og elevråd. Hvis elevene får lære
hvordan slike protokoller skal føres, vil de
også kunne greie å lage protokoller fra møter
i foreninger og lag.
Lage egne regler.
Det kan bli aktuelt for elevene å lage egne
lover eller regler som skal gjelde for skolen,
klassen, en gruppe eller en forening. Elever
viser ofte større respekt for vedtekter de selv
har vært med på å utforme. En kan drøfte
forskjellen mellom lover og regler.Skann i full størrelse hos Nasjonalbiblioteket
Siter
Læreplanatlas. «Mønsterplanen 1974, s. 287». Versjon 2026-09-28. /planer/m74/m74-komplett/s/289/